– Oslo trenger ikke fortelle oss hva vi skal gjøre

– Regjeringen slår inn åpne dører. Oslo trenger ikke fortelle oss hva vi skal gjøre, sier Ingebrigtsen.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ble nylig enige om en nasjonal helse og samhandlingsplan som skal vare fra 2024 til 2027. Planen inneholder to tiltak for å få kontroll med kommersielle helseaktører og mindre bruk av innleie i Kommune-Norge, skriver Ap i en pressemelding:

• Det er enighet om å innføre en godkjenningsordning for kommersielle helseaktører i løpet av denne stortingsperioden. Det er avgjørende for å sikre at vi i hele landet har nok helsepersonell tilgjengelig i den offentlige helsetjenesten.
• Det sendes en tydelig marsjordre til sykehusdirektørene og kommunene om at de må kraftig redusere bruken av innleie fra kommersielle bemanningsbyråer, og at dette skal følges tett opp.

Store vikarutgifter

Det er det siste punktet Ingebrigtsen reagerer på. 

– Vi gjør ikke noe annet enn å forsøke å redusere vikarbruken, sier han. 

Bodø er blant kommunene med store utgifter per innbygger til vikarbyråer, ifølge leverandørdatabasen til Kommunal Rapport. 

I 2021 betalte Bodø 30 millioner til vikarbyråer, mens i 2023 økte beløpet til 90 millioner. I tillegg kommer utgifter til overtid på omtrent 30 millioner. Ordføreren er dypt bekymret over utviklingen.

– Situasjonen er ute av kontroll, vi kan ikke la være å levere tjenester selv om ansatte er borte fra jobb, sier han. 

– Det er ikke umulig å klare seg uten vikarbyråer, noen kommuner har lave vikarutgifter?

– De nordnorske kommunene har merket bemanningskrisen i pleie og omsorg først på grunn av demografien. Vi har veldig mange ledige stillinger i sektoren. Vi føler at vi blir utnyttet i en vanskelig situasjon. 

– Ber om nasjonal regulering

Ingebrigtsen synes det første tiltaket fra regjeringen, å innføre en godkjenningsordning for kommersielle helseaktører, er fornuftig.

– Markedet fungerer ikke. Jeg har tidligere skrevet i et leserinnlegg at vi blir flådd av vikarbyråene. De seks største byene i Nord-Norge har diskutert problemet. Vi tror det er behov for nasjonal regulering, men vi har ikke svar på hva det skal være. Det kan hende en gjennomgang er en begynnelse. Det må være grenser for hvor mye man kan ta seg betalt for vikartjenester. 

Hamarøy-ordfører ønsker forbud

Hamarøy kommune i Nordland ligger på fjerdeplass blant kommunene i landet når det gjelder utgifter per innbygger. Kommunen med 2.682 innbyggere betalte nær 27 millioner kroner til vikarbyråer i fjor. 

Ordfører Britt Kristoffersen Løksa (Sp) er også bekymret over situasjonen, men hun er ikke provosert over oppstrammeren fra regjeringen.

– Det er naturlig at staten gir oss en marsjordre. Staten kan styre helseforetakene. Der forventer jeg en kraftig reduksjon. Så er jo kommunene selvstyrte. Jeg har tidligere sagt at man bør forby vikarer fra bemanningsbyråer, men det er ikke så veldig gjennomførbart. Alternativet er å innføre en restriktiv praksis, sier hun.

Løksa er glad for at vikarbyråer blir satt på dagsordenen.

– Det var en debatt i vinter om at de største kommunene i Nord-Norge og Helse Nord bruker enorme summer på vikarbyråer. Jeg sier «velkommen etter». Det er veldig bra at det er et blitt et problem for de store kommunene også slik at problemet endelig blir tatt tak i og løftet nasjonalt, sier hun.

– Vi må rive at plasteret

Kommunestyret i Hamarøy ba for tre–fire år siden kommunedirektøren om å sette i gang et prosjekt for å redusere sykefraværet og vikarbruk. 

– Å øke grunnbemanningen var ett av tiltakene. Men dessverre utviklet det seg en uheldig praksis ved at vi økte grunnbemanningen uten å redusere vikarbruken. Vi kan ikke øke grunnbemanningen for å gi helsevikarer enda mer jobb. Vi må si stopp. Rett og slett rive at plasteret, sier Løksa. 

Bremanger ønsker nasjonal tiltak

Bremanger i Vestland sliter også med store vikarutgifter. Kommunen har nær 3.500 innbyggere og brukte 23 millioner kroner på helsevikarer fra bemanningsbyråer i fjor. 

Ordfører Anne Kristin Førde (Ap) i Bremanger sier at kommunestyret skal vedta en tiltaksplan i juni for å redusere behovet for helsevikarer fra bemanningsbyråer. 

Noen av tiltakene er høyere lønn, tilpasning av turnus, en egen vikarpool for å legge til rette for at fast ansatte ikke nødvendigvis bor fast i kommunen, men pendler slik vikarer fra helsebyråer gjør.

Førde synes i likhet med ordføreren i Hamarøy at det er helt på sin plass med en oppstrammer fra regjeringen.

– Det vil gjøre oss enda mer bevisste på å finne andre måter å rekruttere på. Vi er i kamp med andre kommuner. Det må ikke bli slik at vi byr over hverandre. I tillegg trenger vi nasjonale støtteordninger. Blant annet økonomisk støtte for ufaglærte som ønsker å ta desentralisert helseutdanning, sier hun. 

Norske kommuner brukte minst 1,9 milliarder kroner på helsevikarer fra vikarbyråer i 2023. Tallene gjelder vikarer til institusjoner og hjemmetjeneste og selskaper som opererte i Norge i 2023.

Har du noe på hjertet? Skriv et debattinnlegg hos Kommunal Rapport.
Send innlegget på e-post til debatt@kommunal-rapport.no. Mer informasjon her.