Slik klarte Stange å minimere utgifter til helsevikarer

Stange

Ledninger på kryss og tvers, noen surret i store knuter. Tekniske duppedingser i plasthyller. To ansatte i dyp konsentrasjon foran svære PC-skjermer. Dette er ikke kommunens IKT-kontor, men ressursenheten. De to mennene her bidrar i stor grad til at Stange er blant kommunene med lavest utgifter til vikarbyråer per innbygger. 

Hva de gjør skal vi komme tilbake til senere. Men først en tur til et problem som bare er i startgropa; mangel på helsepersonell i Kommune-Norge. 

Kommuner over hele landet advarer mot vikarbyråspiralen: De mangler søkere til helsestillinger og ender opp med å ansette dyre vikarer fra bemanningsbyråer. Fast ansatte blir slitne av stadig å lære opp nye vikarer. Det påvirker sykefraværet. 

Nær 2 milliarder kroner

Resultatet er at norske kommuner brukte minst 1,9 milliarder kroner på helsevikarer fra vikarbyråer i 2023. Det viser de foreløpige tallene fra Leverandørdatabasen til Kommunal Rapport. Tallene gjelder vikarer til institusjoner og hjemmetjeneste og selskaper som opererte i Norge i 2023.

Stange på 5. plass

Men det er forskjeller mellom kommuner. Stange brukte 5 kroner per innbygger på helsevikarer fra bemanningsbyråer i fjor. Bare Hustadvika, Tynset, Sør-Odal, Rakkestad og Iveland brukte mindre. 

Stanges nabokommune Eidsvoll brukte 470 kroner per innbygger. 

Stange og Eidsvoll ligger ikke i samme bo- og arbeidsmarkedsregion, men det tar kun 40 minutter å kjøre mellom de to kommunene, og de har så å si like mange innbyggere: Stange 21.356 og Eidsvoll 27.338.

Fordeler vikarer

Her kommer ressursenheten i Stange inn. I stedet for at avdelingsledere skaffer vikarer, fordeler ressurskoordinatorene Glenn Lunde og Espen Wien i ressursenheten opptil 1.000 vakter i pleie- og omsorgssektoren i kommunen hver uke. 

– Avdelingsledere melder inn vikarbehov til oss. Så fordeler vi vikarene ut fra vår oversikt, sier Lunde, og henter opp et gult excelskjema på pc-skjermen, med oversikt over omtrent 500 aktuelle vikarer.

Oversikten viser blant annet hvor vikarene er plassert i dag og hvem som er ledige for oppdrag. 

Avdelingsleder: – Vi har større oversikt

– Grunnen til av Stange kommune bruker mindre vikarbyrå enn andre i området, kan være at vi har mye større oversikt over tilgjengelig personell enn mange andre, sier avdelingsleder Henrik Sveen i ressursenheten.

Sveen påpeker at ressursenheten ser hele pleie- og omsorgssektoren under ett, og ikke enkeltvis, slik avdelingsledere i virksomheter ofte gjør. Ressursenheten holder også oversikt over overtid og forsøker å fordele vikarvakter slik at behovet for overtid blir så lite som mulig. 

– Likevel er det mer overtid enn vi ønsker, fordi det generelt er for få vikarer i forhold til behovet, også her i Stange, sier han.

Kommunalsjef: Ikke kun en solskinnshistorie

Vikarene i Stange består av to grupper. En vikarpool, som består av 54 fast ansatte vikarer, og vikarer uten fast stilling. 

Vikarpoolen består av ansatte som ønsker økt stillingsstørrelse. Ved å jobbe i vikarpoolen og dermed få tilgang til flere vakter, opparbeider de seg rettigheter som arbeidsmiljøloven gir til økt stilling. 

Kommunalsjef Tove Nordli Selnes for helse og mestring i Stange sier at ordningen med vikarpool også innebærer utfordringer.

– Dette er ikke kun en solskinnshistorie. Noen av utfordringene er at de fast ansatte vikarene jobber annenhver helg. Men det er ofte slik at de som ønsker å opparbeide seg større stilling må belage seg på mer helgejobbing. Når de har opparbeidet seg økt stillingsstørrelse, går de inn i turnus på faste avdelinger, sier hun. 

Bedre grunnbemanning

Flere ansatte i pleie og omsorgssektoren har også betydning for behovet for vikarer, ifølge blant annet Fafo.

Stange har en betydelig større andel ansatte i sektoren, ifølge Kostra-tall fra Statistisk sentralbyrå:

Eidsvoll: – Prosjekt på sykehjem

Kommunalsjef Nina Dahl Martinsen i Eidsvoll opplyser at kommunen har satt i gang flere tiltak for å bedre ressurssituasjonen i pleie- og omsorgssektoren, blant annet et heltidsprosjekt og også forsøk med vikarpool på et sykehjem.

Kommunestyret vedtok i fjor å opprette fire stillinger i vikarpoolen ved Vilberg helsetun og satte av 2,8 millioner kroner til tiltaket, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.

Kommunestyret forutsatte at tiltaket skal gi en innsparing i vikarutgifter på 3,8 millioner kroner. Det vil si en netto innsparing på 1 million kroner.

– Vikarpoolen innebærer at det er økt antall fast personell, som vi bruker der det er hull i turnusen. Vi har ganske gode resultater. Men vi sliter med å ansette nok sykepleiere, sier Martinsen.