Størst vekst i helseutgiftene til brukere under 80 år

– Dersom denne gruppen øker og får flere eller dyrere tjenester over tid, vil det gi større kostnadsutfordringer enn en økning i andelen eldre, skriver kommunesektorens organisasjon KS i en pressemelding.

Studien «Dypdykk i pleie- og omsorgstjenestene 2017-2021» viser at kommunenes utgifter til pleie- og omsorgstjenester økte kraftig i perioden 2015–2020. Veksten flatet ut i 2020, men har i årene 2021 og 2022 igjen vært kraftig – nesten 9 prosent per år. Veksten har vært spesielt høy i tjenestene til hjemmeboende brukere, samt i aldersgruppene under 80 år.

Noen få med store behov

Studien viser at de 5 prosentene brukere som har høyest kostnader for kommunene, står for 39 prosent av de samlete kostnadene for kommunale pleie- og omsorgstjenester. For høykostnadsbrukerne genereres nesten 90 prosent av kostnadene gjennom hjemmetjenester. 

Høykostnadsbrukerne er i gjennomsnitt yngre enn de øvrige brukerne (46 år vs. 66 år) og har ofte psykiske lidelser, lungelidelser, nevrologiske lidelser og særlig psykisk utviklingshemming. De har dårlig funksjonsevne og særlig lave evner til å ivareta husholdningsfunksjoner og egenomsorg. 

Bekymret for kostnadsvekst

– Vår bekymring er at kostnadsveksten er så stor, i en tid der det er mangel på personell samtidig som velferdsbehovene øker. Da blir det krevende for kommunene å balansere tilbud og behov fremover. Vi trenger en diskusjon om hvor omfattende hjelp det skal gis i egen bolig før et tilbud bør gis på et annet nivå, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Studien er gjennomført av Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

(©NTB)