Metoden bak Leverandørdatabasen

Innkjøp. Lurer du på hva som ligger til grunn for Leverandørdatabasen, og hvorfor vi har lagd den? Les denne metodebloggen for å få svar!

1. Hva er Leverandørdatabasen?

Leverandørdatabasen er en sammenstilling av leverandører som leverer varer og tjenester til Kommune-Norge. Kommunal Rapport har samlet inn data om nesten alle leverandørene til Kommune-Norge for regnskapsårene 2012, 2013 og 2014. Dataene er samlet i det vi kaller Leverandørdatabasen som er tilgjengelig som et redaksjonelt abonnementsprodukt på nett. Tallene for 2014 vil snart bli tilgjengelig på denne siden.

Databasen gir oversikt over hvilke kommuner som har kjøpt tjenester, hvem de har kjøpt fra og for hvor mye. Databasen gir også oversikt over hvilke bransjer og sektorer de enkelte leverandørene tilhører. Alle data er hentet fra kommunenes reskontrooversikter og koblet med data fra Enhetsregisteret. På den måten får vi bedre og mer utfyllende informasjon om den enkelte leverandør. Enhetsregisteret fra Brønnøysund har vi lastet ned via Difi under Norsk lisens for offentlige data (NLOD).

For regnskapsåret 2014 inneholder databasen data fra 375 kommuner og 18 fylker (95 prosent av befolkningen). For 2013 er utvalget noe mindre, her har vi 345 kommuner og 18 fylker (93 prosent av befolkningen).

Utgangspunktet for topp 100-listen vi presenterer i dag er 94.389 navngitte leverandører som til sammen har fakturert Kommune-Norge for nesten 127 milliarder kroner i regnskapsåret 2014.

2. Hvorfor gjør Kommunal Rapport dette?

Hvilke leverandør som leverer til hvilke kommuner er vesentlig informasjon i vårt uoversiktlige samfunn. Leverandørdatabasen gir et svært viktig innsyn i hvordan Kommune-Norge forvalter sine penger. Det er vanskelig for en borger eller politiker å få informasjon som er kvalitetssikret av uavhengige. Samtidig er det blant pressens oppgaver å bidra til det levende demokratiet samt gjøre kjent hva våre felles penger blir brukt til, blant annet for å motvirke nepotisme og korrupsjon.

Leverandørdatabasen gir mulighet til å stille spørsmål rundt kommunenes disponeringer samt gi brukeren en solid oversikt.

3. Hva er forandret fra i fjor?

I år har vi utvidet datautvalget, og også inkludert kommunalt og statlig eide aksjeselskaper. Fakturering av ren offentlig virksomhet, som mellom stat og kommune eller kommunale foretak, er heller ikke i år tatt med i oversikten. Årets topp 100-liste inneholder flere sektorer enn i fjor og kan derfor ikke sammenliknes direkte. I år har vi også tatt med alle fylkenes leverandører i oversikten, samt i databasen på nett.

4. Hva er de største svakhetene med databasen?

Dataene er levert av kommunene selv. Dersom kommunen har registret feil organisasjonsnummer eller feil beløp på sine leverandører er dette noe vi ikke klarer å fange opp i et så stort datasett såfremt ikke feilene er betydelige.

Datasett fra kommuner som oppgir at tallene er inkl. mva. er korrigert ved at 1/5-del av beløpene utbetalt til leverandører registrert i momsregisteret, er trukket fra. Databasen som er tilgjengelig på nett viser dermed nettobeløp.

Kommunenes regnskapssystemer har vist seg å generere feil når det gjelder utbetaling av enkelte tilskudd. For å fjerne flest mulige av disse feilene, er transaksjoner fra samtlige leverandører registrert i frivillighetsregisteret og på bransjen barnehager, fjernet fra databasen.

Enkelte kommuner har ikke utlevert data i det hele tatt. For 2014 har vi data fra 375 kommuner og 18 fylker, noe som utgjør 95 prosent av befolkningen - men en enda større andel av total kommunal økonomi. Det er hovedsakelig kommuner med 2.000 innbyggere eller færre som ikke har klart å levere. De aller minste er dermed dårligere representert enn de større.

Oversikten er kun rangert etter omsetning til enkeltselskap. Flere av leverandørene har eierstrukturer hvor flere selskap inngår i et konsern. For å kunne vise data med eierstruktur trenger man tilgang til aksjonærregisteret. Kommunal Rapport har i flere år jobbet med å få tilgang til dette registrert uten at vi foreløpig har fått det da dataene er unntatt offentlighet.

Kommunene fører enkelte områder forskjellig i sine regnskap. Et eksempel er pensjon. Om kommunen bruker en uavhengig pensjonsleverandør føres gjerne hele den samlete pensjonspremien i oversikten. For kommuner med eget selskap eller egen pensjonskasse er innbetalingen i oversikten delvis fratrukket belastning av premiefond, mens i andre tilfeller er det bare deler av premien som er omfattet. Kommunekassene skal derfor trolig ligge betydelig høyere for å være sammenliknbare med for eksempel KLP eller de private selskapene. Dette er forskjeller vi ikke får korrigert for.

5. Hva er fjernet fra databasen?

Som nevnt ovenfor er leverandører registrert i frivillighetsregisteret og på bransjen barnehager fjernet på grunn av feilkilder i føringen av tilskudd i kommunenes regnskapsprogram.

Samtlige leverandører som har fakturert for mindre enn 1.000 kr pr. kommune pr. år er fjernet fra databasen. Dette fordi beløpet er så lite at det blir uvesentlig i den store sammenhengen.

6. Hvor mye inneholder databasen?

Som nevnt inneholder databasen foreløpig tre regnskapsår, men vi har planer om å fortsette innsamling av data i årene som kommer. Nedenfor får du en viss anelse om dataomfanget som ligger i databasen.

2014
Kommuner: 375 kommuner og alle fylkeskommuner
Leverandører: Over 94.000
Omsetning: 126,9 milliarder

2013
Kommuner: 345 kommuner og alle fylkeskommuner
Leverandører: Over 88.000
Omsetning: 112,9 milliarder

2012
Kommuner: 327 kommuner og 16 fylkeskommuner
Leverandører: Over 80.000
Omsetning: 99,9 milliarder

7. Basen er dynamisk

Leverandørdatabasen er dynamisk. Meldinger om feilføringer og/eller forbedringer i datakvaliteten fra kommunene vil fortløpende bli oppdatert. Kommunal Rapport vurderer også fortløpende hvilke andre datakilder som skal legges til i databasen. Det betyr at totalsummer og plasseringer kan endres over tid.

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.