– Vi har rett og slett blitt lurt

Mange bedrifter og offentlige virksomheter vil i sommer bli tilbudt å betale for annonser og oppføringer de ikke har bedt om. Tilbudene kan framstå som fakturaer og ikke som tilbud. Ifølge Kommunal Rapports Leverandørdatabase, en database som inneholder neste alle leverandører til Kommune-Norge, har et titalls kommuner betalt denne type tilbud fra katalogaktøren Onlineopplysningen AS.

Onlineopplysningen avviser at de gjør noe galt, og begrunner framgangsmåten med et ønske om å skape oppmerksomhet rundt tilbudskampanjer.

Les hele tilsvaret fra Onlineopplysningen AS her.

– Skulle aldri vært betalt

Hurdal og Eidsvoll hadde tidligere felles legevakt. Da Eidsvoll gikk for egen legevakt tok det ikke lang tid for Onlineopplysningen AS sendte kampanjeblanketten som nesten er identisk med et vanlig fakturakrav. Eneste forskjeller på dokumentet er at betalingsfrist-teksten er byttet ut med «reg.dato», og faktura-teksten er byttet ut med «kampanjetilbud».

- Her ble det gjort en feil. Den skulle naturligvis aldri vært betalt, sier David Eriksen, økonomisjef i Eidsvoll kommune.

Kampanjefakturaen ble sendt direkte til den aktuelle virksomheten og ble attestert og anvist til utbetaling der.

– Jeg vet ikke konkret hvordan denne saken forløp seg, men vi har i ettertid blitt gjort oppmerksom på denne aktøren og utestengt dem fra vårt systemet tidligere i år.

Eriksen har flere ganger tidligere vært utsatt for liknende forsøk.

– Vi i kommunene mottar ganske ofte slike og liknende henvendelser. Vi klarer som oftest å skille dem ut fra de seriøse, men av og til glipper det. Det er vanskelig å unngå i en hektisk hverdag, sier Eriksen.

Han sier ferietid trolig er høysesongen for henvendelser fra useriøse aktører.

– Mange er mest aktive i juli. Ferievikarene er på plass og de ansvarlige som kjenner alle leverandørene ut og inn er på ferie. Vi ser det sammen også rundt juletider, påske og andre ferier, sier økonomisjefen.

Saken fortsetter under fakturautkastet. Du kan klikke på bildet for å se hele dokumentet.

Også Alvdal kommune er blant dem som føler seg lurt.

– Vi har rett og slett blitt lurt, sier Per Arne Aaen, assisterende rådmann og leder for stabsfunksjoner i Alvdal kommune.

Han forklarer at de trolig må ha forvekslet tilbudet fra Onlineopplysningen med Internettopplysningen som de faktisk har en avtale med.

– Vi utsettes stadig for useriøse aktører, både på telefon, mail og post. Vi har ingen svarteliste i dag, men det må vi sterkt vurdere. Jeg trodde vi hadde klart å dukke unna disse useriøse aktørene, så akkurat denne må være en glipp. Det har trolig gått litt fort i svingene, beklager assisterende rådmann.

Han forklarer at kataloghaiene er relativt utspekulerte og at de ofte tar kontakt direkte med de enkelte virksomhetene i tillegg til sentralenheten.

– De prøver seg fra alle kanter og av og til så glipper det selv om vi har gode kontrollrutiner.

Her er det andre ordet som skal gi deg et hint om at dette ikke er et fakturakrav. Saken fortsetter under bildet.

Stoppet i tide

Oppland fylkeskommune er blant mottakerne av reklamen fra Onlineopplysningen AS, men de klarte å stoppe utbetalingen før den fant sted.

Det fakturaliknende tilbudet ble adressert til en skole og fakturamottaket sendte den derfor dit, men skolen hadde ikke bestilt oppføringen og sendte den derfor tilbake til fakturamottaket.

– Fakturamottaket sjekket da denne leverandøren nærmere, og fant ut at dette ikke var en reell faktura. Leverandøren og fakturaen ble derfor sperret i systemet, sier Elisabeth Lande, teamleder Innkjøp, Oppland fylkeskommune.

Slipper unna

Næringsjuridisk avdeling i NHO er godt kjent med framgangsmetoden og deres medlemmer plages ofte av det samme.

– Vi blir ofte kontaktet av medlemmer som er forsøkt lurt med denne typen fakturaliknende tilbud, sier Fredrik Mohn Lian, advokatfullmektig i Næringsjuridisk avdeling i NHO.

Framgangsmåten er en klassiker; aktøren sender ut et tilbud som for et utrent øye ser nøyaktig ut som en faktura, men som formelt ikke oppfyller alle lovens krav til en faktura. For eksempel kan lovens krav om «betalingsfrist» være angitt som en «registreringsfrist» eller liknende.

– Kunden forledes til å tro at hun er forpliktet til å betale. Det er hun selvfølgelig ikke, sier Mohn Lian.

Han forklarer at denne typen virksomhet gjerne blusser opp om sommeren.

– Da er gjerne økonomisjefen borte og vikarene tar over. Da er det fort gjort at man betaler det som framstår som en reell faktura fra en leverandør, sier Mohn Lian.

Har man først betalt, er det ofte både vanskelig og ressurskrevende å få pengene igjen.

– For å få tilbakebetalt sine penger, vil man ofte måtte gå til rettslige skritt, enten gjennom Forliksrådet eller ta ut stevning for domstolene, sier Mohn Lian.

Slike rettslige skritt er tidkrevende og vil ofte koste mer enn det underliggende kravets verdi.

– Veldig mange ser seg derfor ikke tjent med å ta opp kampen, og må innse at pengene de har betalt er tapt for alltid, sier Mohn Lian.

Framstår som et krav

Juridisk direktør Frode Elton Haug i Forbrukerombudet mener giroen framstår som et krav om betaling.

– Å sende ut krav om betaling uten at det er inngått avtale med mottaker av kravet er i strid med Markedsføringslovens paragraf 11, sier Haug.

Det er imidlertid ingen ting Forbrukerombudet kan gjøre med bruddet. Verken de eller noen andre offentlige myndigheter har nemlig hjemmel til å gripe inn mot denne typen brudd på markedsføringsloven overfor offentlige aktører og næringsdrivende.

– Men dette er et brudd på loven og det er straffbart så det blir opp til den enkelte kommune å vurdere å anmelde slike forhold, sier den juridiske direktøren i Forbrukerombudet.
 

Redaksjonens bemerkning: Samtlige kommuner som har betalt fakturaen fra Onlineopplysningen AS, har blitt gjort oppmerksom på dette av Kommunal Rapport.