Økonomileder Sølvi Anita Simonsen i Narvik må se på at store deler av kommunens handlingsrom går til å betjene noen få brukere med dårlige refusjonsordninger fra staten. Her med Øyvind Kristiansen, systemansvarlig IKT Helse og Omsorg. Foto: Iris Bartholsen
Økonomileder Sølvi Anita Simonsen i Narvik må se på at store deler av kommunens handlingsrom går til å betjene noen få brukere med dårlige refusjonsordninger fra staten. Her med Øyvind Kristiansen, systemansvarlig IKT Helse og Omsorg. Foto: Iris Bartholsen
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

– Enkeltbrukere driver kostnadsbildet

Både store og små kommuner sprenger budsjettene når enkeltbrukere krever konsulenttjenester på kort varsel. Narvik, Ulstein og Etne advarer mot utviklingen.

– Når spesialisthelsetjenesten melder inn brukere som vi ikke har kjennskap til fra før, har vi fått én til to uker til å dekke opp kvalifisert personell. Med to-tre personer på vakt tjuefire timer i døgnet rundt en bruker, er vi henvist til å kjøpe tjenester fra private, forteller Mette Nygaard. Hun er enhetsleder for rus og psykisk helse i Narvik. I 2017 økte den Arbeiderpartistyrte nordlandskommunen sine private innkjøp med nesten 50 prosent. De 665 millioner kronene som er innrapportert på tjenestekjøp fra private, tilsvarer over ti prosent av brutto driftsutgifter for kommunen. Ifølge kommunens fagledere skyldes økningen i stor grad enkeltbrukere i helse- og omsorgssektoren.

– Fritt brukervalg for brukerstyrt personlig assistent (BPA) har medvirket til økt bruk av private tjenesteleverandører i Narvik kommune. Vi har avtaler med private aktører som varierer fra 100.000 til flere millioner kroner per bruker per år. I tillegg har vi i løpet av noen få år fått tre-fire svært krevende brukere som vi ikke klarer å bemanne oss opp til. Det går i snitt åtte millioner til hver av disse brukerne, forteller økonomileder Sølvi Anita Simonsen i Narvik.