Frislipp har gitt over 150 forsøk i Danmark

I 2021 inngikk sju danske kommuner velferdsavtaler med regjeringen, der de ble satt fri fra de aller fleste statlige lover og regler og forpliktet seg også til å fjerne en del av sine egne. 

De sentrale punktene i velferdsavtalen er frislipp fra regler, nytenkning, forankring i lokale ønsker og faglighet, og at tilbudene skaper større nærvær.

Midtveisevaluering

Snart midtveis i frikommuneprosjektet viser en oppsummering gjort av Vive (Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd) at det er satt i gang over 150 forsøk i disse kommunene.

Midtveisevalueringen av prosjektet vil bli offentliggjort i november, men allerede nå konkluderer VIVE med, at prosjektet er så vellykket at det vil bli umulig å gå tilbake til gamle ordninger når prøveperioden er over.

– Nå har de smakt friheten, og det blir vanskelig å ta den fra dem igjen, sier professor ved Vive, Ulf Hjelmar, til Danmarks Radio.

Dette sier han på bakgrunn av svar fra nesten 4.000 ledere og medarbeidere i de sju kommunene. De er spurt om hvordan de opplever friheten. 

Svarene er samlet i et notat som skal gi grunnlag for den endelige midtveisrapporten.

I et innlegg på Altinget.dk skriver Hjelmar, Nanna Høygaard Lindeberg og Søren Kjær Foged ved Vive at på grunn av frislippet, vil det også oppstår lokale forskjeller. 

«Det er en naturlig konsekvens av frislippet fra byråkrati og sentralt fastsatte regler at det oppstår lokale forskjeller og lokale måter å utføre og organisere arbeidet på».

Egne demensruter

Kommunene Langeland, Middelfart og Viborg er fristilt innen eldreomsorg.

Esbjerg og Holbæk er satt fri på skoleområdet.

Barnehagefrihet har de fått i kommunene Helsingør og Rebild.

Alle forsøkskommunene har en avtale med staten hvor det står hvilken lov de settes fri fra. Alt de foretar seg, skal løses innenfor eksisterende budsjetter.

Innenfor eldreomsorgen er kommunene frisatt fra alle interne kommunale regler, retningslinjer og arbeidsrutiner, men ikke fra overordnede regler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og heller ikke fra kommunenes styringsmodeller.

Eldreforsøkskommuner har blant annet innført egne demensruter i hjemmetjenesten så det alltid er de samme ansatte som kommer på hjemmebesøk. De ansatte har også fått mer frihet til selv å bestemme hvordan brukerne skal hjelpes.

Endret skoledag

Innenfor skoleområdet er det noen få regler som fortsatt gjelder, blant annet at kommunene skal ha ansvar for skolene, at skolen skal være gratis og at antall skoleår er som før. Regelen om fritt skolevalg skal også gjelde, og de som trenger spesialundervisning skal få det. Elevene skal også ta eksamen ved endt skolegang. 

Begge skolefrikommunene har endret på skoledagens lengde, både når det gjelder pauser og antall undervisningstimer, og også innført nye fag.

I Rebild har kommunen beholdt tildelingsmodellen for å få barnehageplass, og det er fortsatt løpende opptak for å få plass. Innkjøpsavtaler og politiske mål som tidligere er gjort, beholdes i forsøkstiden.

I begge barnehagekommunene har både barn og foreldre fått økt innflytelse i barnehagene.

Borgermesteren i barnehagefrikommunen Helsingør, Benedikte Kiær (K), mener forsøket gir mer plass til de ansatte.

– Vi er jo normalt så regelstyrte og redde for at ikke alle får det samme, og at det kan skje feil. Derfor har vi fått et samfunn som er regulert ned i de villeste detaljer. Med frislippet løfter vi vekk og gir plass til at de ansatte selv bruker sin kreativitet, faglighet og innovasjon. Det er derfor vi ikke snakker om hva vi har sluppet fri fra, men derimot hva vi er sluppet fri til, sier hun til mandagmorgen.dk.