Lærer å slukke brann og håndtering av vold: Er VR-teknologi det nye klasserommet?

Brannalarmen går. Danilo Balatico veiver med en brannslange ut i rommet og slokker raskt en usynlig brann på gulvet, i gardinene og i taket. Han får et klapp på skuldra av «brannmester» Arve Aasmundseth i RealTraining. – Bra jobba. 

– Brann utvikler seg sakte de første minuttene, men vet dere hvor utstyret er, så er dere i gang med slukking på 2-3 minutter. Men etter 5-7 minutter kan brannutviklingen gå fort. Neste.

Aasmundseth fester VR-brillene på hodet til Helen Yemane. Hun får en rask innføring i hvordan bruke vannslangen. Det er den samme type slange som hun har blitt vist på tidligere brannøvelser, men som hun aldri har prøvd i virkeligheten. I det virtuelle pasientrommet får hun testet den.

Denne morgenen har rundt 30 ansatte ved Midtåsenhjemmet i Oslo for første gang fått trening i å slukke brann uten vann, skum, ild eller røyk.

Aasmundseth har ikke tall på hvor mange ansatte i helse- og omsorgstjenestene i kommunene han har lært opp siden han startet med virtuell brannslukking i 2017, men mener det er flere tusen. Han mener det er vanskelig å få til å øve for så mange tradisjonelle brannøvelser.

– Kan vi lære mange litt om brannslukking ved hjelp av VR, hever vi kompetansen i hele gruppa. Det kan ha stor betydning for sikkerheten.

Siden 2016 har Direktoratet for sikkerhet og beredskap, DSB, registrert i overkant av 17.000 branner i Norge. 424 av dem var i sykehjem. Hittil i år er det registrert 45 branner i sykehjem.

Målet med å øve på virtuell brannslukkingen er å lære å slukke virkelig brann så tidlig som mulig etter at den har brutt ut.

– Ufattelig godt mottatt

Helsedirektoratet anbefaler kunstig simulering av ulike risikosituasjoner. Sykepleierstudenter ved Lovisenberg Diakonale høgskole møter virtuelle pasienter når de øver på å håndtere vold og trusler. 

Flere kommuner har kjøpt inn VR-briller til bruk i opplæring, blant annet Stord, Eigersund, Vestvågøy og Løten.

Vestvågøy har kjøpt 29 VR-briller til 12.000 kroner per stykke. Disse blir brukt både i hjemmesykepleien, på sykehjemmene, i den interkommunale legevakta, i Nav og i flyktningtjenesten.

– Både økonomisk og faglig var dette en enkel avgjørelse, sier Lars Pleym Ludvigsen, som er enhetsleder for allmennlegetjenesten og rådgiver eHelse og digitalisering.

De ansatte øver på førstehjelp, håndtering av vold og trusler og kliniske observasjoner.

VR-brillene blir brukt som et supplement i tillegg til ordinære kurs. Det største volumet er i hjemmetjenesten og i sykehjemmene.

– Vi var ikke klar over at ønsket om VR i opplæring var så stort, sier Ludvigsen.

VR-brillene kan kobles sammen slik at 2-3 stykker kan sitte sammen og lære av hverandre. Slik kan opplæringen bli gjort systematisk uten leder eller instruktør til stede. Ludvigsen mener brillene er i bruk til dette hver eneste dag.

– Vi var veldig spent og litt urolige før vi starta. Brillene er jo utvikla for spillindustrien, så flere ga uttrykk for at dette var tull. Men det var før de tredde brillene på hodet. Det var overraskende at de ble så ufattelig godt mottatt.

Overdreven effekt?

Etter ett års erfaring i Vestvågøy, anbefaler Ludvigsen også andre kommuner å ta på seg VR-briller.

– VR er framtida. Det gir et bedre læringsutbytte enn både fysisk kurs og e-læring. VR er der du er, du trenger ikke være der opplæringa er. Vi ser effekten på så mange ulike avdelinger.

– Det er en tendens til å overdrive effekten av VR i opplæring innen helsesektoren, mener forsker Frode Johansen ved Høgskolen i Innlandet. 

Han forsker på bruk av VR i ferdighetstrening for sykepleiestudenter, med fokus på samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon.

– Mange av de nåværende påstandene om dens fordeler mangler solid empirisk støtte. Det er også mangel på longitudinelle studier som evaluerer effekten av VR-trening på kunnskap og ferdigheter.

Johansen mener det også er mangler på kunnskap om hvor anvendbar VR-trening er i reelle situasjoner. 

– Det er en mulig risiko for at utstrakt bruk av VR i opplæring og utdanning kan føre til en nedgang i viktige hands-on opplæringsmetoder, hvilket kan være problematisk i yrker som i stor grad er praktiske av natur, mener Johansen.

Svimmel

Løten kommune har også tatt i bruk VR for å heve kompetansen til ansatte. Kommunen har nylig kjøpt inn seks briller som blir brukt til opplæring i forebygging av vold og trusler. 

– Det er hjemmesykepleien og renhold som har vært mest ivrige med å ta VR i bruk, mener fagutviklingssykepleier Marius Stråbø Johansen.

Løten har de samme erfaringene som Vestvågøy når det gjelder læringsutbytte. Det oppleves også her enklere å gjennomføre enn i store klasserom.

– Erfaringer så langt er at man blir veldig fokusert i VR, man har lite distraksjoner.

Løten ønsker etterhvert å ta i bruk VR som kurs i voldsforebygging for nyansatte.

– Klasseromsundervisning gjør man kanskje en eller to ganger i året. Slik treffer det ikke akkurat når en ansatt begynner i jobben.

– Men finnes det ingen ulemper med bruk av VR?

– Det er noe få som har blitt svimle, men for de det gjelder, så kan kurs gjennomføres på andre måter, mener Johansen i Løten.

– Må forskes mer

Forsker Frode Johansen mener det er behov for mer kritisk og uavhengig forskning på VR. 

– Selv om VR tilbyr muligheter for innovative måter å drive opplæring på, er det viktig å nærme seg denne teknologien på en kritisk og balansert måte.

Han tror at hans forskning kan gi ansatte, ledere og beslutningstakere innen helse, enten det er i kommunene eller andre steder,  en verktøykasse med kritiske refleksjoner og spørsmål.