Advarer mot å svekke tilbudet til flyktninger

Hun advarer kommunene mot å svekke tilbudet til flyktningene, fordi de skal bosette mange færre neste år enn de siste to årene. Hun minner om at kommunene for hver flyktning de har bosatt, mottar et introduksjonstilskudd over fem år.

– At antallet nye flyktninger går ned, gir kommunene en unik mulighet til å intensivere arbeidet med å integrere og kvalifisere de flyktningene de allerede har bosatt, slik at de lykkes og kommer ut i jobb.  Det er viktig at kommunene beholder hele viften av tiltak i introduksjonsprogrammet, slik at de kan oppfylle kravet om individuell plan, sier Rieber-Mohn til Kommunal Rapport.

– Jeg blir bekymret når jeg ser tendenser til at kommuner tar til orde for å redusere tilbudet de gir. Svekker de tilbudet vesentlig, biter de seg selv i halen. Hvis flere blir stående utenfor arbeidslivet, vil det belaste kommunens budsjett på andre poster.

Mange vil ha flere

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (MDi) sendte i november ut anmodning til noe over 200 kommuner om å bosette til sammen 4.400 flyktninger i 2018. Det er en halvering i forhold til inneværende år, da 410 kommuner ble bedt om å bosette til sammen 11.200 flyktninger. Resultatet ser ut til å bli rundt 10.800 bosatte flyktninger i år, mot rundt 16.000 i toppåret 2016.

IMDi har gitt kommunene frist til 6. januar med å svare på deres anmodningsbrev fra november. Vedtakene gjøres i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunene i disse dager.

Les også:Her finner du listen over anmodninger som IMDi sendte ut i november.

– Det ser veldig bra ut. Mange fatter vedtak som er i tråd med vår anmodning. Noen vedtar også et høyere antall, sier Rieber-Mohn.

– Jeg vil berømme kommunenes vilje og evne til å bosette nyankomne flyktninger. Det er ikke mange år siden vi slet med å få kommunene til å bosette det antallet vi anmodet dem om. Nå glir det veldig greit.

Kommuner som ønsker flere flyktninger enn det de er blitt bedt om, får en ny sjanse i første kvartal, da IMDi vil sende ut en ny anmodning. Det samme gjelder de mange små kommunene, som i år ikke har fått noe anmodningsbrev fra IMDi i det hele tatt. 

Årsaken er at Stortinget mandag vedtok at Norge neste år skal ta imot 2.100 overføringsflyktninger via FN. Det er tusen flere enn det regjeringen la opp til i sitt budsjettforslag. Hvor mange flere det faktisk blir behov for å bosette, kan IMDI ennå ikke svare på. Årsaken er at det den siste tiden har kommet færre asylsøkere til landet enn det som lå til grunn for IMDis anmodningsbrev til kommunene i november.

Må vise resultater

– Det blir ikke nye tusen på toppen av de 4.400 vi allerede har anmodet kommunene om å bosette i 2018. Vi vil avvente nye prognoser i januar før vi sender ut en ny anmodning. I hele november kom det bare 134 asylsøkere til landet, sier IMDI-direktøren.

IMDi er i dialog med KS om hvordan de ekstra flyktningene skal fordeles på kommunene. KS har tatt til orde for at det bør legges mindre vekt på kommunestørrelse, og mer vekt på arbeidsmarkedet og kommunenes resultater i integreringsarbeidet.

Ifølge Rieber-Mohn var dette et felles utgangspunkt for fordelingen som lå til grunn for IMDis anmodningsbrev til kommunene i november. Kommunenes resultater og arbeidsmarkedet vil bli tillagt vekt også neste anmodning

– KS og IMDi er enige om at det er viktig å bosette flyktninger i de kommunene som har gode resultater over tid. Det er flere kommuner som trenger å løfte sine resultater, særlig når det gjelder kvinner, sier hun.

Målet er at 70 prosent av dem som går ut av introduksjonsprogrammet, er i arbeid eller utdanning ett år etterpå. Resultatet på landsbasis er 60 prosent, men resultatene for kvinner er vesentlig lavere enn for menn. En undersøkelse Fafo har foretatt, viser at 20 prosent av kommunene ikke gir flyktningene et fulltids introduksjonsprogram, slik de har krav på.

– 11 år etter at introduksjonsprogrammet ble innført, viser det seg at en del kommuner har en del å gå på, sier IMDi-direktøren.

Vil bare ha kristne

Hun tror det er flere årsaker til at mange kommuner nå ønsker å ta imot flere enn de blir bedt om.

– Det er nok en kombinasjon av at de økonomiske virkemidlene knyttet til bosetting og integrering er gode nok, og at stadig flere har fått erfaring med bosetting. Flere har behov for arbeidstakere. Noen ser det også som en forpliktelse å bidra til å få bosatt flyktninger raskt. Alternativet er jo at de må vente lenge på asylmottak.

– Frp har i enkelte kommuner tatt til orde for at de bare skal ta imot kristne flyktninger. Er det mulig å stille slike krav til IMDI?

– Nei, det er ikke mulig. Det er ikke religiøs tilknytning, men beskyttelsesbehov, som er avgjørende for om asylsøkere har rett til oppholdstillatelse i Norge. Flyktningenes religion blir ikke registrert heller, sier Libe Rieber-Mohn.