Bekymret for unge flyktninger – ber KS tale deres sak

I en samlet uttalelse skriver det faglige nettverket at de har stigende bekymring for de enslige mindreårige og hvordan bosettingen forløper. De viser til at dette er en sårbar gruppe som utsettes for store påkjenninger ikke bare før, under og etter flukt, men også etter at de har kommet til Norge.

– Det er godt dokumentert at disse ungdommene sliter med psykiske problemer i mottak, og vi ser at dette forverrer seg ved lengre opphold i mottak. De utgjør en særlig sårbar gruppe også etter bosetting fordi de er alene, sier fagutvikler Astrid Ellard i omsorgsenheten for enslige mindreårige i Trondheim.

Nettverk med storbyene

Hun forteller at nettverket hun er med i, ble opprettet for å utveksle erfaringer på tvers av kommuner og utvikle «beste praksis» i et komplisert fagfelt med barnevern- og flyktningfaglige utfordringer. De fem kommunene som er med – Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim – står for en stor andel av bosettingen av enslige mindreårige.

I et brev til KS retter nettverket søkelyset mot forhold de mener bidrar til dårlig helse hos denne gruppen:

• Bruken av midlertidig oppholdstillatelse, som medfører stor usikkerhet for ungdommene og fare for at de utvikler sykdom.
• Lang oppholdstid i mottak, hele to–tre år for enkelte. Tilbudet, særlig for de mellom 15 og 18 år, bærer ikke preg av å være godt og forsvarlig. Det er lav bemanning og oftest få ansatte med barnefaglig bakgrunn.
• Det gjøres mangelfull kartlegging av barna i mottakene og gis mangelfull informasjon til kommunene, slik at de ikke får vite det de trenger for å gi et tilpasset tilbud når de bosettes.
• Viktige helseopplysninger når aldri kommunen.

Brevet er også sendt i kopi til UDI, IMDi og Bufetat.

– Får for dårlig oppfølging

– Vi ser at de som er under 15 år og under barnevernets omsorg, får bedre oppfølging enn før, og bedre enn hva de som er mellom 16 og 18 år og i UDIs mottak får. De eldste får ikke den tette oppfølgingen de trenger, selv om vi vet at de trenger voksenkontakt og kompetanse fra traumesensitiv omsorg og miljøterapi, sier Astrid Ellard.

Når det gjelder mangelfulle opplysninger fra mottak, fikk Trondheim selv erfare hva det kan medføre da de i høst bosatte en 18-åring som kort tid senere ble siktet for drap på to unge flyktninger.

Siktede hadde bodd i sju ulike mottak før han kom til Trondheim. Kommunen fikk ingen informasjon fra siste mottak som ga grunn til bekymring, og han ble derfor bosatt på hybel og ikke bolig med døgnbemanning. Etter drapene har det i mediene kommet fram opplysninger som burde gitt stor grunn til bekymring, om de hadde nådd kommunen i tide.

Kritisk til midlertidig opphold

Bruken av midlertidig opphold gir fagfolkene i nettverket særlig stor bekymring. Dette gjelder blant andre de såkalte oktoberbarna, som har fått bare midlertidig opphold fordi de mangler ID-papirer.

– De afghanske ungdommene har det veldig vanskelig. De må selv framskaffe papirer som beviser hvem de er, noe som er svært krevende. De lever i konstant usikkerhet og frykt for å bli sendt ut av landet. De har vanskelig for å tro på framtida, stole på voksne og å motivere seg for å gå på skole, sier Ellard.

Hun forteller at noen av kommunene nå for første gang opplever at enkelte rømmer etter at de er blitt bosatt i en kommune.

– Resultat av manglende trygghet hos de unge må håndteres både av omsorgs- og helsetjenestene. Det er vanskelig å sitte å se på dette, spesielt i en tid da barnevernloven er under revidering, og der formålet er at barn og unge i Norge skal møtes med kjærlighet og få den nødvendige hjelp.

– Uheldig situasjon

Ellard ber, på vegne av storbynettverket, KS om ta saken videre.

Kommunal Rapport har ikke lyktes med å få KS-leder Gunn Marit Helgesens til å svare på om KS vil gjøre det.

Fagleder Nina Gran sier imidlertid at KS tidligere har påpekt den uheldige situasjonen de unge med midlertidig opphold, havner i, og at hun vil vurdere å ta det opp på nytt med Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktning.

Gran sier videre at KS gjentatte ganger har tatt opp behovet for økt bemanning i mottak for enslige mindreårige asylsøkere med sentrale myndigheter, og at KS ser behovet for å bedre samarbeidet mellom mottak/mottakskommune og bosettingskommune.

I brevet til KS heter det at tildelingen av ungdom til kommunene nå foregår elektronisk, med minimalt med relevant informasjon som kommunen trenger for å ta gode beslutninger om bo- og omsorgstilbudet de skal få.

– Hvis det er slik bosettingen skjer, er det svært uheldig, sier Gran.

Når det gjelder storbynettverkets henstilling om revurdere om barnevernet skal ha ansvar for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, i stedet for at de skal plasseres i mottak, sier Gran at dette har KS ikke tatt stilling til.