Annonse
Nyheter
Bygger nettverk og lærer norsk på kafé
Google, Barne-TV, kroppsspråk, alfabetet og en russer er noen av hjelpemidlene kvinnene fra ti nasjoner bruker for å kunne kommunisere med hverandre når de møtes på kafé i Årnes.
Rundt 30 kvinner er samlet i den gamle skolen i Årnes i Nes. Det er høylytt stemning rundt bordene. Kvinnene som møtes på kafeen hver tirsdag kommer fra Norge, Eritrea, Somalia, Ukraina, Afghanistan, Syria, Irak, Filippinene, Brasil og Sudan.
Nøyaktig hvor mange tungemål som surrer i rommet denne kvelden er uklart, men ett av formålene med at kvinnene møtes, er at her kan de lære og praktisere norsk sammen med hverandre og norske frivillige.
For å bli bedre kjent og samtidig øve på det nye språket, stiller kvinnene seg opp i alfabetisk rekkefølge. Se video her:
– Jeg liker denne vakre blomster, sier Kiza ved hjelp av Google Translate.
Hun er her på kafeen for andre gang sammen med moren.
De har bodd to uker i Nes.
Ansatte direktekontakt
Virksomhetsleder Heidi Sann var en av initiativtakerne til kvinnekafeen som startet opp for fem år siden. Da var det frivillige i bygdekvinnelaget som drev den.
Ideen var å få til en møteplass for utenlandske kvinner.
Da flyktningtjenesten i kommunen ble lagt under kultur og mangfold, ble kommunen mer involvert.
I februar i år ble Liv Skjervheim ansatt som flyktningkonsulent i 30 prosent stilling. Hun skal ta seg av den direkte kontakten med de nyankomne, som å hente og bringe kvinner til kafeen. Hun skal også være en støtte den første tida i kommunen og bistå med alt fra hvordan vaskemaskinen fungerer til hvordan følge opp barnas fritidsaktiviteter.
I februar startet kafeen opp igjen etter koronaen. Skjervheim og Sann reiste da rundt og hanket inn kvinnene som ikke hadde hatt denne møteplassen på to år.
Ganske snart fikk de også en ny nasjonalitet å forholde seg til.
– Vi ville hanke inn alle de ukrainske kvinnene helt fra starten av, sier Sann.
Hun mener kafeen kan gi de utenlandske mødrene både et nettverk og språktrening slik at de kan være en støtte for barna.
– Alle de ukrainske barna som har kommet hit i vår, går nå på skole eller er i barnehage. Mammaene må kunne lese ranselpost og følge med.
I mars møtte Kommunal Rapport Sann i en av leilighetene som sto klar til en ukrainsk familie. Kommunen var superklar for å ta imot flyktninger. I Nes var det både leiligheter, skolepulter og barnehageplasser.
Per nå har Nes kommune bosatt 15 ukrainske familier, pluss noen enslige, tilsammen 67 personer.
Yoga på biblioteket
Rundt et bord sitter ni ukrainske kvinner. Noen har bodd her bare ei uke, andre flere. De kommer fra ulike steder i Ukraina og har vært på ulike mottak i Norge før de kom hit.
Boryslav, sønnen til Olga Rebro, blir ett år i august. Han sjarmerer damer ved flere bord på kafeen. Olga har én sønn til på tre år. Han er hjemme med far. Olga er egentlig lektor ved universitetet i Mariupol, men har bodd i Norge i 1,5 måned.
– Byen min er ødelagt, men jeg ønsker å dra tilbake når det blir mulig, sier hun.
I mellomtiden vil hun gjøre det beste utav livet i Norge.
– Jeg håper å få jobb på Universitetet i Oslo. Men jeg må lære mer engelsk. Jeg har også 15 års erfaring med yogaundervisning.
I kveld har hun knyttet kontakt med biblioteksjef Aina Jensen som er på kafeen for andre gang, som frivillig.
– Kvinner fra kafeen her har plantet spiselige vekster på bibliotekterrassen. Nå skal Olga starte yoga på biblioteket, sier hun.
Lærer norsk via Russland
Svitlana Chechycova og søsteren Julia kommer seint. Svitlana har vært både på trening og på skoleavslutning for eldstesønnen Savelii før hun møter sine nye venner i kafeen.
Svitlana kom til Norge i begynnelsen av mars.
Kommunal Rapport møtte henne og ungene da de bodde på mottak i Porsgrunn.
Artikkelen kan du lese i ukeavisa her.
Mannen til Svitlana kom til Norge noen uker senere. Hele familien flyttet til Nes i april.
Da Kommunal Rapport sist møtte henne og familien, i slutten av april, hadde de nettopp flyttet inn i leilighet. Savelii hadde begynt på skolen og yngstemann Ivan skulle begynne i barnehage. Mannen Vasyl håpet å komme raskt i jobb.
– Hvordan går det med dere?
Svitlana og søsteren Julia smiler.
– Det går bra, sier Svitlana, på norsk. – Min mann har fått jobb, han bygger og reparerer. Savelii går på skolen og spiller fotball. Ivan går i barnehagen, men nå er han forkjølet.
– Barna må være ute i all slags vær her i Norge, sier Julia.
– I Ukraina er de inne i dårlig vær, skyter Svitlana inn.
– Hva gjør du når Vasyl jobber og ungene er på skole og i barnehage?
– Jeg trener og går tur. Og snakker med naboen. Og går på loppemarked og kjøper utstyr.
– Og tepper, sier søsteren.
– Jeg har kjøpt sykkel, sier Svitlana. Og så lærer jeg norsk.
– Du har lært mye norsk, kan jeg høre, sier jeg.
– Jeg lærer, men jeg må lære mer før jeg kan begynne å jobbe.
Kvinnene i kafeen prøver seg alle på norske ord. Noen kan ikke noe engelsk. Mobiltelefonene er flittige hjelpemiddel. Patricia Samara Sousa fra Brasil har bodd i Norge i 9 måneder, hun prater høyt og tydelig og bruker kroppsspråk der hun mangler norske ord. Hun forteller at hun har lært ved å se på nyheter på TV, ved bruk av apper, bøker og Barne-TV. Barna hennes pusher henne til å lære norsk.
- Les også: Flyktninger må likebehandles
– Hvordan lærer du norsk? spør jeg Svitlana.
– Jeg lærer privat – av en russer.
– En russer?
– Ja. Han bor i Russland og underviser via WhatsApp og Zoom to ganger i uka. Jeg får mye lekser.
Svitlana viser den siste innleveringen på telefonen. Her har hun skrevet lange setninger på norsk. Hun har bare glemt én bokstav, den har læreren merket med rødt.
- Les også: Kommuner slakter midlertidig Ukraina-lov
I august skal Svitlana i gang med norskkurs i Nes. Det skal også Olga som kommer og setter seg ved bordet. Boryslav har sovnet i vogna. De to kvinnene har møttes flere ganger før.
De har barn i samme barnehage i Årnes.
– Årnes begynner å bli hjemme nå, sier Svitlana.
Per 21. juni er 10.115 ukrainske flyktninger bosatt i en norsk kommune.
