Disse 235 kommunene skal bosette 5.350 flyktninger

Andelen enslige, mindreårige flyktninger som skal bosettes det neste året er imidlertid redusert. Totalt 150 av flyktningene som kommunene bes om å bosette, er enslige, mindreårige, mot 270 i 2018.

Flyktningene er fordelt på kommunene etter et sett nye kriterier som skal bidra til god integrering, ifølge IMDi. Hovedprinsippet er fortsatt spredt og styrt bosetting, som blant annet vil si at det skal bosettes flyktninger over hele landet. Totalt er 235 kommuner blitt bedt om å bosette flyktninger neste år.

Jobbmuligheter

I tillegg skal det legges større vekt på flyktningenes mulighet til å få jobb i regionen og kommunens integreringsresultater.

– Flyktningene skal bosettes i både små og store kommuner. Vi er opptatt av å bosette flyktninger i kommuner hvor mulighetene for en god start er til stede. Dette innebærer blant annet gode muligheter for kvalifisering og arbeid, sier direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Ikke alle kommuner som har bosatt flyktninger tidligere, blir bedt om å bosette flyktninger neste år.

– Nå er det viktig at også kommuner som ikke skal bosette nye flyktninger, opprettholder et godt tilbud til flyktningene som allerede bor i kommunen. Flere flyktninger må ut i varig arbeid, sier Rieber-Mohn.

• Les også: Bekymret for unge flyktninger - ber KS tale deres sak

Jubler over flere innbyggere

Ordfører i Eid kommune, Alfred Bjørlo (V) gleder seg til å få flere nye innbyggere.

- Det er gledelig at staten neste år vil bosette flere flyktninger i distriktskommuner som har vist evne og vilje til å lykkes med integrering. Det er bra for flyktningene, det er bra for lokalsamfunnene våre, og det er viktig for de gode kommunale tjenestene vi har bygd opp over mange år, sier han i en pressemelding.

Eid er bedt om å bosette 25 flyktninger, det er sju flere enn i 2018. 

Til sammen skal Sogn og Fjordane bosette 228 flyktninger, noe som er nesten 70 flere enn i 2018. 

Bjørlo peker på at næringslivet og kommunene vil trenge  mange nye hender i årene framover. 

- Det er mangel på folk som avgrenser vekstpotensialet vårt. Det å få bosatt flyktninger i distrikts-Norge som kan få en målretta utdanning inn mot yrke vi vet vi trenger i framtiden, er vinn-vinn for alle parter, og samtidig god distrikts-politikk, mener Bjørlo.