– Integreringsmålene holder ikke mål

– Det er et problem å bruke mål for integreringen som ikke holder mål, og som ikke sier noe om kvaliteten på arbeidet, sa interessepolitisk direktør Helge Eide i KS da en ny rapport fra NORCE Samfunn ble presentert mandag.

– Gode mål er ekstra viktig nå som integreringspolitikken er i støpeskjeen, sa Eide, under henvisning til at et forslag til ny lov om integrering er på høring.

Kommunenes resultater når det gjelder integrering, blir dessuten fra i år tillagt større vekt når flyktningene fordeles på kommunene.

– Vi er enig i det overordnede hensynet; at flyktningene skal fordeles slik at sannsynligheten for god integrering er størst mulig. Det er åpenbart fornuftig. Men det er et problem at det er så store svakheter med målene at de er nesten irrelevante, sier Eide til Kommunal Rapport.

Bedre målekriterier må utvikles, understreker han, og er glad for at Kunnskaps- og integreringsdepartementet har invitert KS med i et samarbeid om dette.

Skal bli økonomisk selvstendige

Målene for introduksjonsprogrammet, som er obligatorisk for alle nyankomne flyktninger, er at det skal styrke deres muligheter for å delta i norsk arbeids- og samfunnsliv og bli økonomisk selvstendige.

To målepunkter brukes: Hvor mange som er i arbeid eller utdanning rett etter at programmet er avsluttet, og ett år etter dette. På landsbasis er målet at 70 prosent skal være i jobb eller utdanning et år etter avsluttet introprogram.

I den nye rapporten som NORCE Samfunn har laget for KS, har forskerne gjennomgått tidligere undersøkelser på feltet og i tillegg gjennomført dybdeintervjuer med 17 personer i ti utvalgte kommuner. Intervjuene bekrefter det som tidligere studier har vist; at det er store svakheter ved denne måten å måle resultater på.

De kritiske punktene gjelder blant annet definisjonene av arbeid og utdanning i målekriteriene. Som arbeid teller ned til 1 time per uke, og arbeid med lønnstilskudd regnes ikke med som arbeid. Når det gjelder utdanning, teller ikke grunnskoleopplæring, selv om dette anses som et svært viktig grunnlag for å lykkes med integreringen.

Også måletidspunktet kritiseres. Tidligere forskning har vist at sysselsettingsgraden synker over tid, og at dagens målinger derfor ikke sier noe om hvor solid tilknytningen til arbeidslivet er.

Tidligere analyser viser at kjennetegn ved flyktningene, som kjønn, alder, utdanning, antall barn og landbakgrunn, har størst betydning for måloppnåelsen, dernest hvordan programmet er organisert og til slutt kjennetegn ved kommunen, for eksempel situasjonen på arbeidsmarkedet.

Bruker egne målekriterier

Ingen av kommunene som er med i undersøkelsen fra NORCE, oppgir at de bruker resultatmålene som styringsredskap i integreringsarbeidet.

De kommunale informantene legger vekt på at introprogrammet er en liten del av en ofte langvarig prosess for å bli kvalifisert for det norske arbeidslivet, og at derfor kan gi liten mening å måle overgang til arbeid og utdanning etter to år. Mange flyktninger kommer med lite eller ingen utdanning, andre med høyere utdanning fra hjemlandet, men alle måles altså etter samme kriterier.

«Det å måle ting som ikke har en effekt, er bare tull», sier én informant.

«Resultatmålene som er nå, føles litt absurd. Hvis du jobber én time i uka, er det måloppnåelse, og det er jo fjollete. Det sier jo ingen ting om tilknytning til arbeidslivet», sier en annen.

Undersøkelsen viser samtidig at kommunene ønsker å bli målt på kvalitet, og har behov for redskaper for å evaluere eget arbeid. Flere av kommunene har derfor utviklet egne resultatindikatorer.