Må konkurrere om flyktninger

Hun følger spent med på bosettingsvedtakene som gjøres i kommunene i disse dager i forbindelse med behandlingen av neste års budsjett.

– Stort sett svarer kommunene ja til å bosette det antallet flyktninger de er blitt bedt om å ta imot. Veldig mange sier også at de har rom for å bosette flere, sier Gran til Kommunal Rapport.

Med få unntak er det bare kommuner med mer enn 5.000 innbyggere, som har blitt bedt om å bosette flyktninger i 2018. Mange småkommuner fortviler over at de ikke lenger får tildelt noen, ifølge Gran.

 – Mange har både kapasitet og ønske om å bosette flyktninger. De har nettopp bygd opp flyktningtjenesten og synes det fungerer bra. Men det holder nok ikke å si til IMDi at man trenger flyktninger for å opprettholde flyktningtjenesten. Da bør man ha gode argumenter, som at kommunen har et godt arbeidsmarked og gode muligheter for å integrere flere.

De fleste kommuner som fortsatt blir bedt om å bosette flyktninger, har fått redusert sin «kvote» med 60 prosent fra inneværende år. Mange som i fjor bosatte rundt 25 personer, skal i år bare ta imot 10–12.

Planlegger nedbemanning

Gran tror ikke dette vil få dramatiske konsekvenser for flyktningtjenesten på kort sikt. Hun viser til at mange som er bosatt i år, nettopp har begynt i introduksjonsprogrammet, som varer i to år.

– Men noen kommuner har begynt å planlegge for nedbemanning. Det gjelder særlig i tjenestene for enslige mindreårige, der det er veldig stor nedgang. Midlertidig ansatte vil bli sagt opp og noen vil nok bli flyttet fra arbeid med bosetting til kvalifiseringstiltak.

IMDi har bare bedt kommunene om å bosette 150 enslige mindreårige neste år, mot 450 i inneværende år.

Selv om Stortinget har vedtatt å øke antall overføringsflyktninger til Norge fra 1.100 til 2.100, vil IMDi neppe anmode kommunene om å bosette mer enn noen hundre til. Årsaken er at det for tiden nesten ikke kommer noen asylsøkere til Norge. Antall ankomster er lavere enn det prognosene IMDis anmodninger fra november bygger på, ifølge Gran.

– Må ha beredskap

KS mener fordelingen av flyktninger i dag i for stor grad skjer på grunnlag av kommunestørrelse. I en uttalelse fra hovedstyret i september heter det at arbeidsmarkedet og dokumenterte resultater fra integreringsarbeidet bør veie tyngst. Når antall flyktninger går ned, er det riktig å redusere antall bosettingskommuner. Men samtidig er det viktig å opprettholde en beredskap for mottak av flyktninger i mange kommuner, understreket hovedstyret.

Gran avviser at flyktningene bør fordeles på enda færre kommuner for å sikre dem bedre tjenester.

– Mange kommuner har gode tjenester selv om de aldri har fått mer enn ti flyktninger i året. Det kommer gjerne noen på familiegjenforening i tillegg. Det er også viktig å opprettholde en beredskap. Hvis kommunene har bygd opp et tilbud, og så risikerer ikke å få noen flyktninger, er det ikke sikkert de vil bygge opp igjen tilbudet senere, når det blir behov for det.