Mer skole blir godt mottatt

– Flyktningene har mye ressurser å bygge på. Vi må hjelpe dem til å få det beste ut av seg selv og bli en del av lokalsamfunnene i Norge, sa integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) da hun i går presenterte stortingsmeldingen om integrering på et seminar i Oslo.

Hun la fram 69 tiltak som skal bidra til en god start på integreringen. Mange av tiltakene er små og handler om å «vurdere», «legge til rette» og «gjennomgå», mens andre er konkrete og trolig vil få tilslutning i Stortinget.

Forslaget om at unge flyktninger skal kunne få et ekstra år i grunnskolen, slik at de bedrer sine sjanser for å fullføre videregående, blir godt mottatt. Det samme gjelder forslaget om øke tiden i introduksjonsprogrammet for dem som trenger det for å komme i jobb eller utdanning.

I dag har kommunene mulighet til å forlenge programmet fra de to obligatoriske årene til tre, mens det nå foreslås en ytterligere utvidelse til fire år.

Regjeringen foreslår også å gjøre det obligatorisk for kommunene å tilby arbeidspraksis som en del av introduksjonsprogrammet. I dag er dette frivillig, og var i 2014 et tilbud som bare 15 prosent fikk. Heller ikke språkpraksis i arbeidslivet blir tilbudt alle; 32 prosent fikk dette i 2014.

For at flyktninger skal komme raskere i jobb, skal det etableres et hurtigspor for dem som har fått vedtak om opphold. De med kvalifikasjoner som er etterspurt, skal kunne fritas for det obligatoriske introduksjonsprogrammet dersom de får jobb.

Det skal dessuten etableres tilbud om kompletterende utdanning, først for lærere og sykepleiere. Det skal senere vurderes om tilbudet skal utvides til også å gjelde andre yrker.

Ny type mottak

At tiden i mottak skal brukes bedre, er en gjennomgangstone i meldingen. Forslaget om å etablere såkalte integreringsmottak står øverst på Listhaugs liste over tiltak i så måte.

Planen er at å få på plass fire-fem integreringsmottak med 500 plasser i år. De som kommer hit, skal få tilbud om intensiv norskopplæring, kultur- og samfunnskunnskap og arbeidspraksis.

Samtidig skal det stilles ekstra krav til beboerne her‚ med bonus- og insentivordninger for å oppnå resultater og hindre ugyldig fravær. Dette er tiltak som skal utredes og krever lovfesting.

Ordførere og rådmann som deltok på gårsdagens seminar, fant mye bra i meldingen, men hadde også kritiske innvendinger.

– Tittelen på stortingsmeldingen framhever en effektiv integreringspolitikk, men jeg savner ordet inkludering. Inkludering er noe av det viktigste for å unngå utenforskap, og at flyktninger ikke skal bli sett på som heft, sa rådmann Anne Berit Berge i Hå.

Hun påpekte også det paradoksale i kommunen hennes, som mange andre, nå har plasser, men ikke flyktninger å bosette.

Flere er også skeptiske til de nye integreringsmottakene, og frykter at vi nå får A- og B-lag av mottak.

– Legg dem død, var Salangen-ordfører Knut Einar Hanssens klare beskjed.

– For flyktningene vil det bety en ny runde med integrering. Hvor mange lokalsamfunn skal de integreres i, spurte han retorisk.

Pisk og gulrot

– Integrering handler om å starte tidlig, lette til rette og å stille med krav, sa Listhaug under presentasjonen i går.

Kravene er blant annet forslag om at flyktninger må ha fem års botid i Norge for å få kontantstøtte, å heve kravet om botid for å få statsborgerskap – et forslag som er på høring – og å innføre regler om tap av statsborgerskap for overtredelse av noen bestemmelser i straffeloven. I tillegg kommer forslaget om belønning og krav til beboere i integreringsmottak, som altså skal utredes.