Mindre bekymring – men fortsatt høyt risikonivå

Årsaken til at risikoen fortsatt regnes som høy, er at det ennå sitter unge i mottak som har ventet lenge, og som har tidsbegrenset oppholdstillatelse, forklarer Pallum, fagsjef i region- og mottaksavdelingen i UDI.

– Det er disse vi er mest bekymret for, sier hun.

Pallum svarer her på kritikk fra fagfolk innen bosetting i fem storbyer, som i et brev til KS tok opp rekke forhold angående de enslige mindreårige.

Det har over lang tid vært rapportert om dårlig psykisk helse, selvmordsforsøk og selvskading ved mottak for enslige mindreårige.

I juni og september ble det begått drap i henholdsvis Vadsø og Trondheim der enslige mindreårige er siktet for ugjerningene.

Nettopp faren for slike hendelser, der ungdommer skader seg selv eller andre, er grunnen til at risikoen fortsatt vurderes som høy, forklarer Pallum, som samtidig understreker at mange tiltak er satt i verk i mottakene.

Langvarig bekymring

Helt siden tilstrømmingen av asylsøkere tiltok i 2015, har UDI vært bekymret for de enslige mindreåriges situasjon.

– Vi har vurdert lang botid i mottak som den største risikofaktoren, sier Pallum.

Hun mener at det er mindre grunn til bekymring nå enn tidligere, fordi det er få enslige mindreårige igjen i mottak; drøyt 80 ungdommer. Men ca. ti av dem tilhører altså den gruppen det er stor bekymring knyttet til.

Det siste året er det lagt ned enslig mindreårige-mottak i stor skala. Mens det i 2016 var nesten 100 mottak, er det nå bare fire igjen.

– Når vi har lagt ned mottak, har vi lagt vekt på kvalitet, slik at de vi sitter igjen med, er de vi mener er de beste, sier Pallum.

Hun opplyser at det allerede i 2016 ble opprettet ekstra stillinger med formell barnefaglig kompetanse i alle mottak. I 2017 ble dette økt til tre stillinger per mottak, og de mottakene som er igjen, har beholdt disse stillingene.

I høst har mottaksansatte fått opplæring og veiledning av fagfolk ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) for å kunne gi best mulig omsorg.

Tiltak er også satt inn for å motvirke de negative konsekvensene av de mange oppbruddene ungdommene må igjennom på grunn av flytting.

– I en normal situasjon flytter enslige mindreårige to til fire ganger, men på grunn av nedbyggingen av mottak har noen flyttet mye mer – opptil ti ganger, sier Pallum.

Bekymret for feilinfo

Noe som gir stor grunn til bekymring i dag, mener Pallum, er en misforståelse som ser ut til å være utbredt blant ungdommene som har fått midlertidig opphold fordi de mangler ID-papirer.

Når kommuneansatte forteller at ungdommer rømmer etter at de er blitt bosatt i en kommune, må det skyldes misforståelser, sier hun.

– Det er ikke riktig at de har uavklart status. Disse ungdommene kan bli her, og de kan gå på skole eller jobbe. Men de må fornye oppholdstillatelsen hvert år inntil de kan dokumentere sin identitet. De kan ikke søke om familiegjenforening eller permanent opphold, men ellers har de fulle rettigheter, sier Pallum.

Hun mener kommunene har et stort ansvar for å gi ungdommene riktig informasjon. Dette jobber også UDI med.

– Vi skal nå opprette en egen nettside, i samarbeid med Politiets utlendingsenhet og Utlendingsnemnda, der det vil komme informasjon på ulike språk, også med videoer.

Når det gjelder kartleggingen som skal følge ungdommene ut av mottaket, skal det sendes rapport til IMDi – som står for selve bosettingen – og rapporten skal godkjennes av den som er oppnevnt som beboerens representant i mottaket, opplyser hun.

Helseopplysninger skal derimot overføres mellom helsetjenestene i ut- og innflyttingskommunene på grunn av personvernhensyn.

– God kartlegging viktig

IMDi, som i brevet fra storbynettverket får kritikk for manglende informasjon til bosettingskommunene, svarer slik i en e-post til Kommunal Rapport:

– Dersom vi opplever å ha mangelfull informasjon, tar vi kontakt med mottaket som den enslige mindreårige bor på. Men vi har begrensede muligheter for å sjekke med tidligere mottak, da disse som regel er lagt ned, sier direktør Libe Rieber-Mohn.

En god kartlegging er avgjørende, siden den er et viktig grunnlag for at kommunene skal kunne ta imot og legge til rette ungdommen på en best mulig måte, sier IMDi, men legger til at de ikke har myndighet til å instruere mottakene.

– Men vi har tatt opp behovet for gode og relevante kartlegginger i møter med UDI, samt i felles møter som UDI og IMDi har med mottakene, sier Rieber-Mohn.

Hun bekrefter det storbynettverket sier om elektronisk tildeling av unge til bosetting, tildelinger som tidligere foregikk på e-post, og sier at kommunikasjonsmåten ikke skal ha betydning for kvaliteten på informasjonen kommunene får.