Ny strategi skal få flere flyktninger i arbeid

– Veien til integrering går gjennom kunnskap. Vi skal tydelig prioritere utdanning, kvalifisering og kompetanse, og det starter i barnehagen, sa statsråd Jan Tore Sanner da han i dag, mandag, la fram regjeringens nye integreringsstrategi.

Presentasjonen var lagt til Hellerud videregående skole i Oslo, og inkluderte foruten Sanner også statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og kulturminister Trine Skei Grande (V).

Hellerud var valgt på grunn av tilbudet skolen gir om tømrerutdanning til voksne flyktninger. Her får de muligheten til å ta fagbrev i løpet av et fireårsløp der voksenopplæringen og Nav spleiser på regningen.

– Vi er her fordi vi trenger mer av dette. Dere får en utdanning dere kan være stolte av, sa han til de arbeidskledde tømrerelevene som fylte skolens personalrom sammen med regjeringsmedlemmene og andre gjester.

Artikkelen fortsetter under bildet

 – Altfor få i jobb

Hovedutfordringen i integreringen er den lave sysselsettingen, særlig blant kvinner, mener Sanner.

De nyeste tallene fra introduksjonsprogrammet kom i forrige uke og viser at under halvparten av dem som har fullført, går videre til arbeid eller utdanning. Ett år senere har dette økt til 61 prosent.

– Det er fortsatt altfor lavt, men vi vet også at det er stor variasjon mellom kommunene, sa Sanner.

• Les også:Hvorfor får kommunene forskjellig resultat? (debatt)

Av flyktningene som kom i 2016 og 2017, hadde sju av ti bare grunnskole eller mindre utdanning enn dette.

Likevel gir få kommuner formell opplæring som grunnskole eller videregående skole som en del av introprogrammet, påpekte Sanner. For at flere skal komme i jobb, må flere få fagbrev eller annen formell kompetanse, mener han.

– Vi vil investere litt mer og bruke litt lengre tid, noe som på sikt vi bidra til at flere kommer i arbeid. Det lønner seg for samfunnet også.

Vil ha flere i kombiklasser

Barn av innvandrere gjør det bra på skolen, mens de unge som kommer til Norge sent i utdanningsløpet eller mangler grunnutdanning, sliter, påpekte han.

Unge i denne gruppen, som er for store til å gå i grunnskolen og har for lite kunnskap til å gå i videregående, må få et bedre tilbud. Det kan de få i kombinasjonsklasser på videregående, mener statsråden.

– Vi foreslår doblet støtte til slike klasser. Vi skal sørge for at dette ikke blir et tilbud bare til de aller heldigste, sa Sanner.

I dag går ca. 1.400 ungdommer i kombiklasser som er opprettet i samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Her får elevene mer grunnskoleopplæring samtidig som de blir forberedt på fagene i videregående. Og ikke minst viktig for de unge selv; de går sammen med andre unge i stedet for på voksenopplæringen.

Mer gratis kjernetid

Tidlig innsats skal prioriteres ved at tilbudet til minoritetsspråklige barn om gratis kjernetid i barnehagene utvides til også å gjelde toåringer. I dag får tre- til femåringer dette tilbudet, noe som har gitt bedre resultater på nasjonale prøver i 5. klasse, ifølge SSB.

Språkopplæringen i introduksjonsprogrammet skal bli bedre ved at det innføres moduler som kommunene kan bruke. Det skal dessuten utarbeides en modul for foreldreveiledning som skal bli en obligatorisk del av programmet.

Skal styre bosettingen sterkere

Bosettingen av flyktningene skal nå underlegges sterkere statlig styring ved at Kunnskapsdepartementet skal utforme kriteriene for anmodningene til kommunene.

– Dette er et spørsmål av nasjonal interesse. Derfor er det nødvendig med sterkere føringer. Vi har områder i Oslo med 40–50 prosent innvandrere og tegn til segregering, sier Sanner til Kommunal Rapport.

En ny føring er at flyktninger heretter som hovedregel ikke skal bosettes i områder med mer enn 30 prosent innvandrere. Det skal også legges mer vekt på kommunenes resultater fra introprogrammene og på arbeidsmarkedet lokalt.

Statsråden lover ikke større overføringer til de kommunale tiltakene.

– Dette er ikke et spørsmål om mer penger, men om bruken av dem, sier han.

Vil ha lengre introprogram

Byråd Tone Tellevik Dahl (Ap), som har ansvaret for integreringen i Oslo, stiller spørsmål ved hvor langt regjeringen vi gå for å styre bosettingen i Oslo, som har 15 bydeler.

– Skal de gå helt inn på borettslag, blir dette veldig krevende, sier hun.

Dahl har tre krav som hun mener vil bety mye for integreringen om de blir innfridd. Det gjelder tiltaket Jobbsjansen, som skal øke sysselsettingen blant innvandrere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.

– Dette tiltaket bør bli lovpålagt, slik at vi slipper å sløse bort tid på å søke om penger og rapportere om bruken av dem, mener Dahl.

Hun ønsker dessuten at flyktninger som har behov for det, skal kunne gå fire år i introduksjonsprogrammet, og hun ønsker en forenkling av reglene i Nav slik at flere kan utdanne seg til fagarbeidere på samme måte som tømrerelevene på Hellerud videregående.