Nyheter

Proba anbefaler IMDi å lage bedre veiledning for bruk av tolk på nettsidene. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Proba anbefaler IMDi å lage bedre veiledning for bruk av tolk på nettsidene. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Rapport: Barrierer for bruk av kvalifisert tolk

Ansatte i flyktningtjenesten og voksenopplæringene bruker tolk flittig i introduksjonsprogrammet, men kvaliteten kan det være så som så med, viser en ny undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) undersøkt barrierer for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Offentlige tjenester har plikt til å bruke tolk overfor personer med svake norskkunnskaper når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlige tjenester. Tolk brukes i stor utstrekning i introduksjonsprogrammet.

I rapporten «Barrierer for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet» konkluderer Proba med at det brukes mye tolk i flyktningtjenesten og voksenopplæringene. Ansatte har mye erfaring fra bruk av tolk og relativ høy bevissthet rundt hvordan de benytter tolk.

Når det kommer til kvalitet på tolketjenestene og tolkens kvalifikasjoner, er imidlertid ikke rutinene og bevisstheten like klar, ifølge rapporten.

Tre mulige barrierer

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant 450 ledere i flyktningtjenester og voksenopplæringer, samt intervjuer med ledere og ansatte ved disse arbeidsstedene i seks kommuner. Undersøkelsen viser at om lag halvparten av de spurte lederne mener at kvaliteten på introduksjonsprogrammet svekkes ved manglende bruk av kvalifiserte tolker.

Proba har avdekket tre mulige barrierer for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet:

  • Organisatorisk barrierer: Ledere og øvrige ansatte i flyktningtjeneste og voksenopplæring er underlagt avtaler som er inngått mellom kommunen på sentralt plan med et privat tolkebyrå, eller at kommunen har en egen tolketjeneste. Ved utlysning av rammeavtaler for innkjøp av tolketjenester, brukerne av tolketjenestene som regel liten eller ingen innflytelse på hvilken leverandør som blir valgt. Ofte vil dette medføre at ansatte er pålagt å bestille fra disse uavhengig av om de er fornøyde med kvaliteten på tolkene som leveres eller ikke.
  • Kunnskapsmessige barrierer: Det er et stort sprang mellom hvordan myndighetene definerer kvalifisert tolk og hva mange ansatte i flyktningtjenesten og voksenopplæringer legger i begrepet. Mens myndighetene definerer kvalifisert tolk som en som er kvalifisert til å være oppført i Nasjonalt tolkeregister, svarer de fleste som jobber med introduksjonsprogrammet at kvalifisert tolk er personer som jobber i en tolketjeneste eller en privat leverandør av tolketjenester.
  • Erfaringsmessige barrierer: Erfaringene med mangel på innflytelse på muligheten for å bestille tolker som er tilstrekkelig kvalifiserte, er også en barriere for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet.

Anbefalinger

I rapporten anbefales IMDi å videreutvikle sitt digitale veiledningstilbud slik at de rettes mot tre spesifikke målgrupper: brukere av tolketjenester, ledere og ansvarlige for inngåelse av avtaler.

Temaene som bør omtales på sidene er hvordan man bruker tolketjenester, lover og regler, kvalitetskriterier for tolker og hva som er god tolkeskikk og etiske dilemmaer ved bruk av tolk.

Powered by Labrador CMS