Rapport: Bør vurdere strengere krav til lærere

I tillegg mener de at man bør vurdere å utvide tilbudet om videreutdanning i andrespråk.

I dag er det ikke andrespråkspedagogisk kompetanse et formelt krav, men bare en anbefaling for lærere som underviser i grunnleggende norsk eller i innføringstilbud. 

Skoleledere mener heller ikke det nødvendigvis er riktig med et slikt krav, mens lærere understreker betydningen av å ha kunnskap om norsk som andrespråk.

Vektlegger relasjonsbygging og erfaring

Kompetansespørsmålet kommer opp i en ny rapport med tittelen: «Norskinnlæring, faglig utvikling og nye venner – er det mulig på samme tid?». Dette er en delrapport fra NIFU i et større prosjekt om forskning på opplæringstilbud til nyankomne barn og unge. Det er Utdanningsdirektoratet som har bestilt rapporten.

Målet med rapporten er å bidra med kunnskap om det tilbudet som nyankomne elever får og se på hva som kjennetegner gode opplæringstilbud. Forskerne har besøkt seks grunnskoler og fire videregående skoler hvor de har observert undervisning og intervjuet skoleledere, lærere og elever i tillegg til spørreundersøkelser og bruk av registerdata.

I rapporten vises det til en landsdekkende kartlegging som viser at rundt halvparten av grunnskolene og 70 prosent av de videregående skolene har tilgang på lærere med minst 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Selv om formell kompetanse ved flere skoler blir fremhevet som en fordel, vektlegges i betydelig grad relasjonskompetanse og erfaring.

Ønsker videreutdanning

Flere av lærerne i undersøkelsen gir uttrykk for at de ønsker seg formell videreutdanning innen andrespråk. De vil gjerne ha kunnskap om hvilke undervisningsmetoder som fungerer, og hvilke som ikke gjør det.

Samtidig etterlyses det kunnskap om hvilke utfordringer minoritetsspråklige elever har, og hva det er i deres språk som gjør det vanskelig å lære norsk.

Mange av lærerne som har utdanning i norsk som andrespråk, fremhever nettopp språktypologi som særlig nyttig kunnskap.

Skoleledere på sin side ser på relasjonskompetanse, raushet og blikk for elevens behov som viktige ferdigheter for lærere som underviser nyankomne elever. Fleksibilitet, fordi det kreves mye tilpasning og fordi det skjer mye uforutsigbart, er også nødvendig, mener skoleledere.

Forskerne mener evnen til slik fleksibilitet og improvisasjon henger sammen med formell kompetanse og fagkunnskaper.

Stort handlingsrom

Rapporten viser også at skoleeierne har et betydelig handlingsrom når det gjelder hvordan de vil organisere norskopplæringen for de nyankomne. 

Friheten kommunene har, gjenspeiles også i de funn forskerne har gjort. Særlig mellom grunnskolene er det store forskjeller, mener de. Ulikhetene kan bestå i om de nyankomne går rett inn i de ordnære klassene eller om kommer i en egen klasse for nyankomne. 

Rapporten viser at det desidert mest vanlige tilbudet til elever med vedtak om særskilt språkopplæring er opplæring i ordinær klasse.

Hva slags løsning man velger, er ikke avgjørende, ifølge forskerne. De mener at en gjennomtenkt plan er viktigere enn hva slags plan man har. Med en gjennomtenkt plan mener de at den skal være godt begrunnet og vel forankret. Måten man velger å gjøre dette på, må være understøttet av skoleeier og de ansatte må være lojale overfor det de har planlagt.

Vanskelig å få venner

Rapporten trekker fram tre behov barn som kommer til landet, har. Barna skal lære språk, de skal ha en faglig utvikling også i de andre fagene, og de skal skaffe seg venner og tilhørighet. Når elevene plasseres i en ordinær klasse så er det gjerne for at man tror språkinnlæringen og den sosiale tilknytningen vil skje raskere. 

Innvendingen mot dette er at den minoritetsspråklige faller utenfor fordi han eller hun ikke skjønner hva de andre sier og slik blir sosialt ekskludert. Det kan også skje at den minoritetsspråklige vegrer seg for å delta i timen fordi man er redd for å si noe feil, og fordi man trenger lengre tid på å formulere seg.

I en egen klasse for nyankomne er spillerommet større for å gjøre feil og å delta i klassesituasjonen, men risikoen er at det kan bli vanskeligere å få kontakt med de norske elevene.

Uansett hvilken modell man velger, viser rapporten at det er mindre kontakt mellom de nyankomne og de norske elevene enn det de nyankomne ønsker. I rapporten heter det blant annet: «Elever i alle tilbudstyper savner sosial omgang med det de kaller «norske» elever».