Beiarn og Bardu vant fram i Høyesterett

– Kommunene og partshjelper Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) er svært fornøyd med Høyesteretts avgjørelse, skriver advokat Lasse Gommerud Våg i en e-post til Kommunal Rapport. Han har representert Bardu og Beiarn kommuner i saken.

Det Høyesterett har tatt stilling til er ikke om fjelloven faktisk skal gjelde i Nordland og Troms, men om kommunene har såkalt rettslig interesse i saken, og om de dermed har rett til å få prøvd saken for domstolen.

Spørsmålet om fjelloven skal gjelde eller ikke vil nå bli bragt inn for tingeretten, men når dette skjer, er uklart, skriver Våg.

– For kommunene og lokalsamfunnet er det av stor betydning å få prøvd om fjelloven gjelder, slik at vi også i de nordlige delene av landet får på plass en lokal demokratisk forvaltning av utmarka, hvor inntektene blir liggende igjen lokalt. Det vil styrke næringsgrunnlaget for befolkningen i Nordland og Troms, skriver Våg.

Han mener kommunene har fått medhold i sine tre viktige hovedanførsler: At en kommune kan gå til søksmål mot staten. At kommunene kan representere lokalbefolkningen i søksmål for domstolene. At kommunene kan få prøvet om fjelloven gjelder i Nordland og Troms.

– Dette er tre viktige avklaringer fra Høyesterett, og vi merker oss at Høyesteretts avgjørelse er enstemmig, skriver Våg.

Høyesterett har vært i tvil

Høyesterett sier nå enstemmig, men under tvil at det er grunnlag for at kommunene kan reise saken. Tvilen handlet om hvorvidt kravet var konkret nok og om en offentlig instans som kommunen har anledning til å fremme en slik sak.

Staten har vist til at man ikke kan reise sak om at en rettsregel skal gjelde på et bestemt område, og viste til at det ikke er fattet noe konkret vedtak i saken. Det gjør at et søksmål får et abstrakt preg. Høyesterett er enig i at det som utgangspunkt ikke kan reises søksmål om abstrakte rettsforhold.

Staten har også ment at det tidligere kun er private parter som har krevd en slik forhåndsavklaring som kommunene ber om. Her mener Høyesterett at også en kommune i spesielle tilfeller kan ha krav på en avklaring.

Helhetsvurdering

Dommerne viser til at såkalt «rettslig interesse» vil kunne avgjøres ut fra en helhetsvurdering. I denne saken foreligger det en årelang rettslig konflikt mellom partene. Kommunene har ifølge kjennelsen, ment at det er en reell rettsusikkerhet og at det pågår en rettsstridig forvaltning av områdene, fordi innbyggerne ikke kan utøve lokal forvaltning. Det er også uenighet om inntektene fra områdene.

Når det gjelder kommunens egne rettigheter, mener Høyesterett at det er tvilsomt om det er tilstrekkelig for å anlegge sak. Kommunens oppgaver er blant annet å opprette et fjellstyre, men ikke så veldig mye mer enn akkurat det. Men Høyesterett mener samtidig at det er av større betydning om kommunen kan representere innbyggernes interesser i saken. Det har Høyesterett kommet til at Beiarn og Bardu kan. Høyesterett peker på at kommunens inngripen har sammenheng med prinsippet om lokal forvaltning. Inntektene fra forvaltningen av statsgrunnen skal i utgangspunktet gå til en fjellkasse og et overskudd her skal brukes til å styrke næringsgrunnlaget i bygdene.

Dette innebærer at saken er av betydning for rettsstillingen til innbyggerne i kommunene, skriver Høyesterett.

Beiarn og Bardu krevde også gjennomslag for at de skulle ha rett til å opprette fjellstyre og at Statskog ikke skulle ha rett til å kreve beiteavgift. Dette har de ikke fått gjennomslag for, fordi det ifølge retten ikke er et reelt behov for å ta stilling til disse spørsmålene. Det betyr i sum at ingen av partene har vunnet saken og dermed må de selv betale sine egne saksomkostninger.

Opprettet fjellstyrer

Bakgrunnen for hele saken er at staten har ment at fjelloven ikke gjelder på statens grunn i Nordland og Troms. Det har imidlertid ikke alle kommunene vært enige i. Kommunestyret i Beiarn uttrykte nemlig i juni 2017 at statens grunn i kommunen er statsallmenning, og at fjellova gjelder i kommunen. Det ble derfor besluttet å opprette et fjellstyre. Kort tid etter, gjorde Bardu det samme. De to kommunene oppnevnte imidlertid ikke medlemmer til fjellstyrene.

Landbruksdepartementet svarte kommunene med et brev hvor det het at fjelloven ikke gjelder for statens grunn i Nordland og Troms og at kommunene ikke hadde hjemmel til å fatte vedtak som om fjelloven gjaldt der.

Beiarn og Bardu kommuner tok deretter ut søksmål mot staten og Statskog. Staten og Statskog har krevd at saken skal avvises, og tingretten kom til at Beiarn kommune og Bardu kommune ikke hadde rettslig interesse i søksmålet fordi det i hovedsak gjaldt offentligrettslig kompetanse som kommunen ikke kunne gå til søksmål om. Kommunene anket tingrettens avgjørelse og lagmannsretten mente Beiarn kommune og Bardu kommune hadde rettslig interesse i spørsmålet om fjellova gjelder på statens utmarkseiendommer i kommunene. Staten ved Landbruks- og matdepartementet og Statskog SF anket så til Høyesterett.