Elverum må betale tilbake millionbeløp i eiendomsskatt

Det er Eidsivating lagmannsrett som har fastslått at Elverum kommune har tolket loven feil og krevd inn for mye i eiendomsskatt. En enstemmig lagmannsrett har kommet til samme konklusjon som det tingretten kom til tidligere i år.

Avgjør anke onsdag

Det var Mastmoen borettslag som gikk til sak mot kommunen. Stridens kjerne er knyttet til verdien som det skal beregnes eiendomsskatt av. Fra og med skatteåret 2021 har Elverum benyttet Skatteetatens boligverdier som verdsettelsesmetode. Fra denne verdien skal det trekkes 30 prosent, som er en obligatorisk reduksjonsfaktor. 

Men i Elverum vedtok politikerne i 2016 å videreføre en lokal reduksjonsfaktor på 15 prosent, gjort gjeldende fra og med 2017. Den lokale reduksjonsfaktoren kan først endres fra og med 2027. Reduksjonsfaktoren brukes for å justere ned verdien av de takserte eiendommene for å oppnå et ønsket nivå på eiendomsskattegrunnlaget. Det er også en buffer mot at taksten skal overstige faktisk markedsverdi.

Det sentrale er om denne lokale reduksjonsfaktoren kommer i tillegg til den obligatoriske, eller om en lokal reduksjonsfaktor først får betydning når den overstiger den obligatoriske. Elverum har kun trukket 30 prosent fra boligverdien, mens lagmannsretten sier at man deretter må trekke fra 15 prosent til.

Onsdag 25. oktober skal de nyvalgte politikerne i formannskapet i Elverum ta stilling til om dommen skal ankes. Saksutredningen er foreløpig ikke skrevet, kommunedirektøren skal først diskutere spørsmålet med kommunens advokat. Det som imidlertid er klart, er at blir dommen stående, så blir det milliontap for kommunen.

– Reduksjon i tjenestenivået

– Nå er det to rettsinstanser som har kommet til samme slutning om at vi har hatt en feil tolkning av praktisering av lokal reduksjonsfaktor. Selv om dommen bare gjelder Mastmoen borettslag vil dette komme alle eiendomsbesittere til gode. Vi har folk som regner på dette og det blir rundt 11 millioner hvert år som vi må tilbakebetale, sier kommunedirektør Kristian Trengereid.

Kommunedirektøren har tatt utgangspunkt i at de må tilbakebetale skatt for 2021, 2022 og 2023.

Lagmannsrettens beslutning medfører ikke kun at kommunen må betale tilbake hva den har krevd inn for mye de siste årene. Inntektsgrunnlaget for de neste årene blir også mindre som følge av at den lokale reduksjonsfaktoren ikke kan endres før 2027. Handlingsrommet som finnes, er å øke dagens skattesats fra 3,88 promille til 4 promille. Trengereid sier at de nå innarbeider et lavere inntektsgrunnlag i økonomiplanen.

– Vil dette få betydning for tjenestetilbudet i Elverum de neste årene?

– Ja. Vi driver med tiltak i budsjettet nå. Dette vil både kommunen og innbyggerne merke i form av reduksjon i tjenestenivået. Men hvor og hvordan de vil merke det, det har jeg ikke svar på per nå.

– Vil du karakterisere det som betydelige reduksjoner?

– Ja, vi kan ikke skylde på eiendomsskatten alene. Vi sliter, som alle andre kommuner, med dyrtid og renter. Elverum kommune har høy gjeldsgrad så vi merker renteøkningene. Vi sliter med rundt 75 millioner for å komme i balanse.

– Så da var det ikke noen god nyhet som kom fra lagmannsretten?

– Vi er opptatt av at vi skal forvalte eiendomsskatten riktig. Fram til nå så har vi forholdt oss til råd fra KS som igjen har forholdt seg til departementet med tanke på hvordan dette skulle tolkes. Det har vært vårt utgangspunkt hele tiden. Vi må bare ta dette til etterretning, dette er norsk lov slik to rettsinstanser har vurdert det, og vi har praktisert dette feil. Nå blir det opp til politikerne om de vil akseptere dette eller om de ser noen mulighet i en anke, sier Trengereid.

En inkurie?

I lagmannsrettens drøfting heter det at hovedproblemstillingen er om eiendomsskatteloven § 8 C-1 tredje ledd medfører at den lokalt fastsatte reduksjonsfaktoren skal benyttes i tillegg til den obligatoriske reduksjonsfaktoren fastsatt i § 8 C-1 annet ledd.

Elverum kommune har ment at for kommuner som har vedtatt en lokal reduksjonsfaktor, vil den kun få betydning dersom den overstiger den obligatoriske. Kommunen argumenterte for at samtlige rettskilder med unntak av lovens ordlyd taler for dette. Og lovens ordlyd er uklar, og kan derfor ikke ses isolert fra de øvrige rettskildene, mente kommunen.

«At ordlyden ikke ble endret i 2020 skyldes åpenbart en inkurie», argumenterte Elverum kommune i lagmannsretten.

Til dette skriver lagmannsretten at: «Lagmannsretten kan ikke ut fra det fremlagte rettskildematerialet se at endringen i ordlyden har hatt noe annet formål enn å tilpasse den til den systematiske endringen. Det er heller ikke holdepunkter for at det skyldes en inkurie at ordlyden i tredje ledd ikke ble endret ytterligere».

Lagmannsretten peker også på at beskatning utgjør et inngrep overfor borgerne, hvorpå legalitetsprinsippet gjør seg gjeldende, og at ordlyden skal normalt fortolkes etter en vanlig språklig forståelse. En naturlig språklig forståelse tilsier at den lokale reduksjonsfaktoren skal anvendes i tillegg til den obligatoriske, skriver lagmannsretten.

Minst 11 kommuner

Elverum kommune har vært representert med advokat Anne-Lise Hellebostad i KS Advokatene.

– Jeg kan ikke si så mye om dommen nå, ettersom kommunen ikke har tatt stilling til ankespørsmålet, men vi mener lagmannsrettens dom er feil. Dommen er dårlig begrunnet og retten har ikke vurdert kommunens anførsler, sier Hellebostad.

Om ordlyden i lovbestemmelsen er et resultat av en inkurie eller ei sier hun følgende:

– Dette er av anførslene vi la minst vekt på, men vi mener fortsatt at det er en inkurie at den ikke har blitt fjernet eller endret.

Hun opplyser at hun kjenner til 11 kommuner som benytter samme metode som Elverum for å fastsette eiendomsskatten.

– Det utelukker ikke at det er flere, men det er i hvert fall de vi kjenner til. Det er litt tidlig å si hva konsekvensen blir for disse andre kommunene. Lillestrøm kommune har mottatt en stevning for tilsvarende forhold, hva som skjer der, tror jeg vil være litt avhengig av hva som nå skjer videre med Elverum kommune. Får vi en avgjørelse fra Høyesterett, enten ved at saken ikke slipper inn, eller man får en dom, så må jo samtlige kommune forholde seg til dommen, sier Hellebostad.

Skulle Elverum bestemme seg for å forsøke en anke til Høyesterett, vil kommunens anførsler for lagmannsretten og det at en avgjørelse vil få betydning for flere kommuner, være blant kommunens argumenter for å slippe gjennom hos Høyesteretts ankeutvalg.

Les hele dommen her: Eidsivating lagmannsrett dom i sak mellom Elverum kommune og Mastmoen borettslag