Fikk sparken etter 40 år, men kommunen tapte på alle punkter

Enhetslederen for helse i Sirdal kommune hadde jobbet i kommunen i 40 år da hun først fikk en oppsigelse og kort tid deretter ble avskjediget fra kommunen. Begrunnelsen var manglende personalforvaltning og økonomistyring. 

Hun ble avskjediget i desember i fjor. I april fikk hun medhold i kravet om at hun skulle få stå i stillingen inntil saken var rettskraftig avgjort.

Måtte gå rett før jul

Både oppsigelsen og avskjeden var basert på et mangelfullt faktisk grunnlag, mangelfulle vurderinger og sviktende saksbehandling, mener en enstemmig Sør-Rogaland tingrett, som har avsagt dom i saken.

«Retten er av den oppfatning at kommunen skulle ha gjort et grundigere arbeid med å bringe klarhet i faktum før man gikk til det skritt å si opp, og deretter avskjedige, [ …]», skriver retten i sin vurdering av saken. Retten er også kritisk til at kommunen ga enhetslederen avskjed 20. desember i fjor, altså rett før jul.

«Kommunen påførte også [ …] en unødvendig tilleggsbelastning ved å gi henne avskjed få dager før jul, med beskjed om å rydde pulten sin og levere inn nøklene sine samme dag. Etter rettens syn var det både unødvendig og lite hensynsfullt av kommunen å avslutte [ …] langvarige ansettelsesforhold på den aktuelle måten, kun få dager før jul», skriver tingretten.

Overrasket over utfallet

– Kommunen er overrasket over utfallet. Både kommunen og jeg som advokat mente at det var et solid grunnlag for å gjennomføre de vedtak som ble gjort i saken, sier advokat Bjørn Stordrange i Sands Advokatfirma. 

Han har representert Sirdal kommune i saken og uttaler seg her på vegne av kommunen, fordi kommunedirektøren ikke selv har hatt anledning. 

Stordrange mener det er sterke grunner for å anke dommen, men at kommunen ikke har fattet noen beslutning om dette foreløpig. Ankefristen har i skrivende stund ikke gått ut, slik at dommen foreløpig ikke er rettskraftig.

Fikk 150.000 kroner i erstatning

Enhetslederen er tilkjent erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk tap på 150.000 kroner. I tillegg har retten dømt kommunen til å betale hennes sakskostnader på 300.000 kroner.

Kommunen oppga tre årsaker til oppsigelsen, ifølge dommen. Den ene var en mislighetssak knyttet til lønnsutbetaling, i en sak hvor hun også fikk en skriftlig advarsel. Retten finner det ikke bevist at hun faktisk gjorde det hun fikk en advarsel for, snarere tvert imot; at hun ikke var involvert i forhandlingene knyttet til lønnsutbetalingen.

En annen årsak handler om et tvangsvedtak rettet mot en gravid kvinne hvor kommunen mente enhetslederen kunne kritiseres for feil saksbehandling. Denne saken fikk stor medieoppmerksomhet og kommunens saksbehandling ble gransket av Helsetilsynet. De konkluderte med at kommunen hadde brutt helsepersonelloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

Retten er ikke enig i kommunens kritikk mot enhetslederen og trekker fram at hun innhentet juridisk bistand i forkant av vedtaket og fulgte de rådene som ble gitt. Vedtaket ble også gjort på bakgrunn av en medisinskfaglig vurdering som retten mener enhetslederen ikke hadde noen grunn til å betvile.

Krevende arbeidsmiljø

Den tredje årsaken til beslutningen om oppsigelse handler om problemer med arbeidsmiljøet i deler av tjenesten. Kommunen mente enhetslederen ikke grep inn for å sørge for et arbeidsmiljø i tråd med arbeidsmiljøloven.

Retten legger til grunn at det faktisk var et utfordrende arbeidsmiljø på et kommunalt kontor en periode. Men om en arbeidstaker skal kunne sies opp som følge av manglende arbeidsprestasjoner, må prestasjonen ligge markert under hva som kan forventes, heter det i dommen. Der understrekes det også at den ansatte må gis en tilstrekkelig mulighet til å nå kravene som settes.

Kritikk for unnvikende lederstil

Det ble laget en rapport om arbeidsmiljøet, men administrasjonens ledelse satte ikke inn tiltak fordi de bestemte seg for å hente inn en ny rapport. Da den nye rapporten kom, ble det også pekt på langvarige konflikter og samarbeidsproblemer. 

Her fikk enhetslederen kritikk for en unnvikende lederstil, men retten mener at det samlet sett ble beskrevet flere medvirkende årsaker der også enhetslederens overordnede hadde en rolle. Rapporten ga, etter rettens mening, ikke støtte for at enhetslederens arbeidsprestasjoner lå markert under hva som kunne forventes.

Retten peker også på at den første arbeidsmiljørapporten ga kommunen tilstrekkelige opplysninger til å kunne kommunisere en eventuell misnøye med enhetslederens arbeidsprestasjoner knyttet til arbeidsmiljøet, men at dette ikke ble gjort.

I dommen er det også vist til tre grunner som kommunen mener berettiger en avskjed. Dette er knyttet til oppfølging i etterkant av en ulykke, innføring av såkalt nordsjøturnus og avlønning og fakturering av leger. Retten mener ingen av de tre forholdene gir kommunen saklig grunnlag for oppsigelse eller avskjed.

Personlig ansvar for kommunal ansatte

Advokat Stordrange mener det er mangler i dommen og at forhold som taler i kommunens favør ikke har blitt kommentert.

– Jeg tenker at dommen på flere punkter ikke gjengir de fullstendige faktiske forhold. Man begrunner resultatet man kommer til uten at de sider ved saken som kommunen særlig påberopte, er drøftet, sier Stordrange.

Han ønsker ikke gå inn i hvert enkelt moment i oppsigelsesgrunnene, men viser til en sak som er kjent i offentligheten fra tidligere. Det gjelder saken om et vedtak om tvangsinnleggelse av en gravid kvinne.

 – Man skal man være forsiktig med å gå inn i detaljer i en personalsak, men det er en sak som er allment kjent og det er den såkalte «tvangssaken» mot en gravid kvinne. Den førte til at kommunen fikk omfattende kritikk fra Helsetilsynet, kommunen har fått oppfølgingspålegg fra Statsforvalteren og kommet i erstatningsansvar. Kommunen er forbauset over at en slik sak ikke skal kunne lede til personlige konsekvenser for den som var ansvarlig på kommunens vegne.

– Er det noe kommunen kunne ha gjort annerledes med tanke på at arbeidstaker er 65 år og har vært 40 år i kommunen?

– Kommunen forsøkte å få til minnelige løsninger, men det førte ikke fram, sier Stordrange.