Gikk til sak mot kommunen på grunn av boligpolitikken

Det var i 2021 at Sirdal kommune kjøpte et boligfelt og deretter vedtok at det skulle være 68 boligtomter der. Under kommunestyrets behandling av saken i februar i fjor vedtok politikerne at prisen per tomt skulle være 500.000 kroner, og at tomtekjøpere i det første byggetrinnet skulle være berettiget kommunal boligstøtte.

Mener kommunen ødela markedet

Ifølge en nylig avsagt dom i Sør-Rogaland tingrett mente en privat tomteutvikler at det endret rammebetingelsene for boligpolitikken og at det ødela det private markedet. Med dette vedtaket ble det umulig å selge tomter i konkurranse med kommunen, mente tomteutvikleren. 

Selskapet utviklet et boligfelt med 13 tomter, og før kommunestyrets vedtak hadde de solgt fem tomter for 750.000 kroner og en tomt for 800.000. Resten av tomtene ble stående usolgt.

Tomteutvikleren mente kommunen ikke hadde handlet i tråd med god forvaltningsskikk og viste til en vedtatt boligpolitikk fra 2011. Da vedtok kommunen at kommunen skulle selge tomter til selvkostpris og innførte en gunstig finansiering gjennom et rente- og avdragsfritt lån. 

En av hensiktene med dette vedtaket var å i større grad likestille offentlige og private aktører på boligmarkedet. Før 2011 hadde kommunen nemlig solgt boligtomter til 55.000 kroner per stykk.

Tomteutvikleren og kommunen er enige om at den vedtatte prisen på 500.000 kroner per tomt er under selvkostpris. Tomteutvikleren mener dette har medført en prisforskjell som gjør at de ikke får solgt noen tomter, for salget stanset opp da det kom informasjon om at kommunen ville selge tomter til reduserte priser og med boligstøtte.

Tomteutvikleren krevde derfor at kommunen skulle holdes ansvarlig for tapet som tomteutvikleren led som følge av at kommunen solgte tomter til under kostpris.

– Demokratisk begrensning

Tingretten mener det er sannsynlig at tomteutvikleren startet sitt prosjekt delvis som følge av den boligpolitikken som ble vedtatt i 2011. Men retten mener også at selv om tomteutvikleren hadde en forventning om at denne boligpolitikken skulle følges ved fremtidige salg av kommunale tomter, så betyr ikke det at kommunen var rettslig forpliktet til det.

Retten peker på at domstolene er tilbakeholdne med å akseptere avtaler og ensidige tilsagn om forhåndsbinding av offentlig myndighetsutøvelse. «Dette særlig fordi slik forhåndsbinding innebærer en demokratisk begrensing, som blant annet kan gjøre det vanskelig å få gjennomført en politisk kursendring», heter det i dommen fra tingretten.

Dommeren mener at ut over saksøkers forklaring, så finnes det ingen holdepunkter for at kommunen hadde bundet seg overfor saksøker til ikke å fatte andre vedtak i boligpolitikken enn det som ble vedtatt i 2011.

Retten mener at kommunen ikke har opptrådt urettmessig overfor saksøker, ei heller skapt forventninger som kan gi kommunen et erstatningsansvar.

Vil ha barnefamilier

Dommeren peker på at kommunestyrets medlemmer visste at det å tilby tomter til subsidiert pris og samtidig tilby boligstøtte, innebar en betydelig subsidiering som ville få betydning for øvrige tilbydere av boligtomter. Samtidig mener dommeren at det ligger utenfor domstolens oppgave å vurdere hensiktsmessigheten av ulike tiltak for å nå mål i boligpolitikken.

Kommunen forklarte for retten at det for kommunestyret var avgjørende å tilby lav pris for å gjøre tomtene attraktive i markedet i konkurranse med andre kommuner. Målet har vært å få flere innbyggere, særlig gjennom tilflytting av barnefamilier.

Tomteutvikleren tapte dermed saken på alle punkter og må betale kommunens saksomkostninger på 575.000 kroner. Ankefristen har ikke utløpt og tomteutvikleren har så langt ikke tatt stilling til om dommen skal ankes.