Gir kommune skrape for brudd på taushetsplikten

Bruddet på taushetsplikten er knyttet til en langvarig varslingssak i Eidskog. Det ble inngått forlik i varslingssaken i februar 2020.

Varsleren brakte saken inn for Sivilombudet først i desember 2020 og deretter i mai 2021. Hun anførte at kommunen hadde brutt taushetsplikten ved å gi to av hennes tidligere kolleger delvis innsyn i varslingsbrevet hennes.

Varsleren får fullt medhold i uttalelsen fra sivilombud Hanne Harlem. Kommunen, som har fått omfattende bistand av KS-advokat Geir S. Winters, får kritikk på en rekke punkter som gjelder behandlingen av innsynskravet og praktiseringen av taushetsplikten.

Ombudet kommenterer dessuten at kommunen har oversendt en «betydelig mengde» dokumenter knyttet til den underliggende varslingssaken, som ikke har vært en del av ombudssaken.

Offentlige organer bør så langt mulig «forsøke å dempe konfliktnivået både ved ordvalg og hva det knyttes merknader til», skriver Harlem.

Feiltolket taushetsplikten

Når det gjelder beslutningen om å gi innsyn, argumenterer advokaten med at varsleren hadde fritatt kommunen for taushetsplikt, etter en henvendelse fra Kommunal Rapport.

Dette fritaket gjaldt imidlertid fem navngitte personer i kommunen, inkludert ordføreren og rådmannen. Hensikten var å gi disse personene mulighet til å imøtegå konkrete uttalelser om dem selv i varslingsbrevet.

Kommunen brukte fritaket som begrunnelse for å kunne gjøre informasjon i dokumentet kjent også for andre enn de fem. Dette slår sivilombud Hanne Harlem ned på.

Fritakserklæringen kan ikke tolkes slik at den fritar kommunen som forvaltningsorgan eller andre personer enn de som var uttrykkelig nevnt i erklæringen for taushetsplikt, skriver hun. Harlem påpeker dessuten at det eventuelle samtykket uansett var trukket tilbake.

Kan ikke skylde på varsleren

Sivilombudet kritiserer også sladdingen i varslingsdokumentet. Blant annet sto varslerens navn usladdet i fire tilfeller. Kommunen skylder her på dataprogrammet som ble brukt, og viser også til at varsleren selv ikke hadde fanget opp dette ved gjennomlesing.

«Det er ikke unnskyldelig at dokumentet som skulle gjennomleses er langt eller at det var av dårlig kvalitet», heter det.

Det holder heller ikke å skylde på varsleren, skriver ombudet, og legger til:
«Det er kommunen som er ansvarlig for å vurdere om dokumenter og opplysninger kan offentliggjøres.»

Heller ikke kommunens argument om at opplysninger i saken på forhånd var offentlig kjent, blir godtatt.

«Det er overfor ombudet ikke dokumentert at alle opplysningene var alminnelig tilgjengelig og heller ikke at hver og en av de usladdede taushetsbelagte opplysningene var kjent for de to kollegaene som ble gitt innsyn», skriver sivilombudet.

Ordføreren var saksbehandler

Ordførerens rolle i innsynssaken blir også kritisert. Hun sto oppført som saksbehandler i brev både til Fylkesmannen og varsleren, til tross for at hun var varslet på. Sivilombudet mener ordføreren burde unnlatt å skrive til varsleren, og forstår at hun reagerer.

Ombudet kommenterer videre at kommunen ikke synes å ha vurdert om varselet, som også omfattet rådmannen, gjorde at rådmannen – og derfor også administrativt ansatte – var inhabil til å behandle innsynskravet.

Men kommunen blir ikke bedt om å foreta en slik habilitetsvurdering nå, ettersom opplysningene allerede er gitt ut.

«Kommunen bes likevel merke seg sivilombudets syn for fremtiden», heter det.

Vil forsøke å lære

Rådmann Trond Stenhaug sier i en e-post til Kommunal Rapport at kommunen vil forsøke å trekke lærdom fra ombudets uttalelse, samt forsøke å unngå brudd på taushetsplikten i fremtiden.

Han sier videre at han ikke ønsker å uttale seg om uttalelsen. Han begrunner dette dels med at det ikke er klagerett på uttalelser fra Sivilombudet, dels at uttalelsen bør respekteres, selv om man ikke er enig.

– Rammer hardt

Varsleren sier at hun er glad for at sivilombudet har foretatt en grundig vurdering.

– Jeg forventer at kommunen nå skjerper sine rutiner knyttet til taushetsbelagt informasjon. Det rammer hardt når ens private opplysninger spres, slik det skjedde i denne saken, sier hun til Kommunal Rapport.