Hasvik dropper anke av det rådmannen mener er «juridisk makkverk»

I vedtaket som ble fattet av Hasvik kommunestyre i går, torsdag, heter det at kommunestyret aksepterer Vestre Finnmark tingretts dom av 3. juli. 

I denne dommen ble Hasvik kommune dømt til å betale en ansatt nesten 1,8 millioner kroner i erstatning og oppreisning og 660.000 kroner i saksomkostninger for ulovlig gjengjeldelse som følge av varsling i arbeidsforhold. Den ansatte varslet i begynnelsen av 2020 om det hun mente var brudd på arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften. Retten mente kommunen handlet i strid med aktivitetsplikten, hadde brutt egne regler om omsorgsplikten og utsatt den ansatte for ulovlig gjengjeldelse.

I juli vedtok ordfører Eva D. Husby (Ap) og daværende flertall i kommunestyret å anke tingrettsdommen. Ankevedtaket ble gjort med åtte mot sju stemmer. Daværende varaordfører Lars Hustad stemte imot. 

Ankeforhandlingene for lagmannsretten er berammet til februar neste år.

– Full av feil

Etter kommunevalget i høst ble Sammen for Sørøya største gruppe i kommunestyret i Hasvik med åtte representanter og Lars Hustad som ordfører. Torsdag var ankespørsmålet oppe til ny behandling i kommunestyret.

Rådmann, og tidligere tingrettsdommer, Erik Arnesen var tydelig på hva han mente om saken:

– Det er sånn at jeg har skrevet mange dommer og jeg har lest mange, mange flere. Men aldri har jeg sett en dom som denne fra Vestre Finnmark tingrett. Denne dommen er ikke bare svak og full av feil. Den er etter min mening et juridisk makkverk. 

Han mente kommunestyret måtte være bevisst sin rolle i saken, nemlig å ivareta hensynet til Hasvik kommune i en rettstvist med en motpart.

Interessene som sto på spill, var etter rådmannens oppfatning kommunens renomme som arbeidsgiver og rådhusets renomme som arbeidsplass. Han vektla også at dersom dommen blir stående, taper kommunen rundt 3 millioner kroner.

– Alle som har lest dommen, ser at her levnes vi ikke stor ære. Og da blir spørsmålet for dere: Kan resultatet bli verre i lagmannsretten enn det ble i tingretten?

– Svaret på det er åpenbart nei, sa rådmannen, som rådet politikerne til å la ankesaken gå.

Ønsket å trekke anken

Men det nye flertallet i kommunestyret ville det annerledes, selv om flere ga uttrykk for at de syntes dette var en vanskelig sak.

Charlotte Hustad (Sammen for Sørøya) sa det slik:

– Det er nesten umulig å gripe fatt i saken uten å provosere, avstanden mellom partene oppfattes som stor, og frontene oppfattes utenfra som harde. Det er også vanskelig fordi vi er et lite samfunn, der denne saken oppfattes splittende, og fordi jeg synes at det handler om menneskelighet, og at vi skal fortsette å leve her i lag også etter denne saken.

Hustad argumenterte for å trekke anken. Hun fikk støtte av Magnar Edvin Olsen (Sammen for Sørøya):

– At min debut som nyvalgt representant i kommunestyret, skulle omhandle en så vanskelig sak, det hadde jeg vel aldri drømt om. Hvordan i all verden kunne vi havne i en slik tragisk situasjon? Mitt ønske er at et samlet kommunestyre sier at: Nok er nok, vi stopper her.

– Kommunens beste

Siv Olsen Gamst (Ap) understreket at det var kommunens interesser kommunestyret skulle ta stilling til.

– Det er avsagt en dom i tingretten som kommunens advokat har omtalt som den mest ensidige dommen han har vært borti. Da er det naturlig å bruke ankemulighetene, sa hun.

Ap fikk støtte fra Thomas Hansen fra Felleslista Hasvik. Han mente ankesaken burde gå sin gang.

– Vi har ikke mye å tape, men hvis vi vinner, har vi en stor økonomisk gevinst, og vi har også reparert det omdømmet som alle snakker om er ødelagt.

Ordfører Lars Hustad foreslo at arbeidstakeren som hadde saksøkt kommunen, skulle få lov til å holde et innlegg, og fikk gjennomslag for det.

Saksøker fortalte så om hvordan hun hadde opplevd de snart fire årene siden hun leverte varselet. Hun ga uttrykk for at det ble rettet liten oppmerksomhet mot det hun varslet om, og at hun heller mottok signaler om at det var henne det var noe feil med.

– I februar neste år er det fire år siden jeg varslet om arbeidsgivers brudd på arbeidsmiljøloven. Jeg har ikke vært på jobb siden 16. juni 2020. Siden har jeg på en måte hatt livet på vent. Jeg vil ikke legge skjul på at det har vært tunge år, sa hun.

Lett ble det heller ikke da det forrige kommunestyret i juli vedtok anken.

– Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg ble da jeg fikk medhold på alle punkter i dommen fra Vestre Finnmark tingrett. Etter tre lange år var jeg endelig blitt sett, hørt og ikke minst respektert. Nedturen ble desto større da kommunestyret med knappest mulig flertall vedtok å anke til lagmannsretten. Jeg håper alle i det nye kommunestyret tar lærdom av denne saken, sånn at ingen arbeidstakere i kommunen må gjennomgå noe i nærheten av det jeg har gjort gjennom snart fire år, sa hun.

Etter et nesten fire timer langt møte ble det så fremmet forslag om å oppheve ankevedtaket og akseptere tingrettens dom. Forslaget ble vedtatt med åtte mot sju stemmer.