Innbyggeren nektet å betale feieavgift. Dommen overrasket Fjord kommune

Det var pensjonert brannsjef Kåre Magnar Holmen som i fjor og i år nektet å betale til sammen 651 kroner i feieavgift, fordi kommunen ikke hadde kartlagt behovet for feiing og tilsyn på hytta hans i Fjord kommune. 

Han ville ikke betale for en tjeneste som ikke var utført, Fjord kommune ville ikke gi slipp på feieavgiften. Dermed ble saken først brakt inn for forliksrådet, så tingretten og nå til slutt for lagmannsretten. 

Vant, tapte, tapte

Kommunen vant fram i forliksrådet, men Holmen vant i tingretten. Frostating lagmannsrett nektet nylig kommunen ankebehandling i lagmannsretten.

Stridens kjerne ligger i forskriften for feiing og tilsyn som Fjord kommune har vedtatt. Her heter det blant annet at:

«Gebyr kan krevjast inn sjølv om feiing og tilsyn ikkje er utført i følgjande tilfelle:
– Feiaren finn ved inspeksjon av røykkanalar at feiing ikkje er naudsynt.
– Feiaren har etter varsel og ved oppmøte til fastsett tid, ikkje har tilfredsstillande tilgang til fyringsanlegget.»

– Kommunen mangler hjemmel

Ifølge Møre og Romsdal tingrett er Fjord kommune og Holmen enige om at det så langt ikke har vært utført tilsyn eller feiing i hytta. Spørsmålet blir så om kommunen likevel kan kreve gebyr.

Kommunen argumenterte med at den ikke er pliktig til å kontrollere samtlige fyringsanlegg for samtlige abonnenter hvert eneste år. Den delen av forskriften som er omstridt, måtte ikke forstås slik at kommunen kan kreve gebyr bare i de opplistede tilfellene.

Men det er nettopp det bestemmelsen betyr, mener tingretten. Så lenge feieren ikke har feid, inspisert røykkanalene og heller ikke varslet og møtt opp ved hytta, så har ikke kommunen hjemmel til å kreve at Holmen skal betale.

I tingretten ble derfor Holmen frifunnet fra kravet om å betale gebyr for feiing og tilsyn i perioden fra januar i fjor til mars i år. Den avgjørelsen var Fjord kommune ikke enig i, og anket til lagmannsretten. 

Kan kreve gebyr uansett

Ifølge beslutningen fra Frostating lagmannsrett mente Fjord kommune at om tingrettens rettsbruk skulle være riktig, kan kommuner med tilsvarende bestemmelser måtte betale tilbake tidligere innkrevd gebyr i stort omfang. 

Kommunen pekte på at spørsmålet er prinsipielt og berører et stort antall brukere i mange kommuner og at den er av stor økonomisk betydning. I Fjord kommune er det rundt 1.000 hytter og det samlede gebyrbeløpet utgjør her 450.000 kroner hvert år.

Retten mener det generelt er adgang til å kreve gebyr fra en eier også de årene kommunen ikke gjennomfører feiing eller tilsyn. Retten peker også på at en hytteeier ikke kan la være å betale bare fordi hen mener at kommunen skal feie oftere. 

På den andre siden er det heller ikke slik at kommunen er pliktig til å kreve inn gebyr for alt som feiing og tilsyn koster. I prinsippet mener lagmannsretten at kommunen godt kan bestemme at det ikke skal kreves inn gebyr når feiing ikke er utført.

I det konkrete tilfellet med forskriften til Fjord kommune mener lagmannsretten at det er ganske klart når kommunen kan kreve gebyr av en eier når feiing og tilsyn ikke er utført. I Frostatings lagmannsretts beslutning heter det at; «det er rimelig at kommunen bærer risikoen for bestemmelsens uklarhet. Kommunen kan på en enkel måte klargjøre bestemmelsen ved å endre den». 

Derfor gir heller ikke lagmannsretten samtykke til å fremme anken for lagmannsretten, og tingrettens dom blir stående om ikke saken blir anket ytterligere en gang.

Litt overrasket

Konstituert kommunedirektør Arne Krohn i Fjord kommune sier kommunen ikke har bestemt seg for hva de nå vil gjøre.

– Det var et litt overraskende resultat, egentlig. Vi tar lagmannsretten beslutning til etterretning, og må nå bruke litt tid på å vurdere konsekvensene av dette. Vi har ikke konkludert med noe. Derfor er det vanskelig å si så mye nå, sier Krohn.

– Vil dere skrive om feieforskriften?

– Det vil vi vurdere.

Kåre Magnar Holmen på sin side kunne godt ønsket seg en full runde i lagmannsretten, selv om han nå har vunnet fram med sitt syn.

– Det hadde vært greit om lagmannsretten hadde tatt saken videre, med tanke på det som kom fram i tingretten. Jeg synes dommen i tingretten kunne vært litt skarpere. De kunne sagt mer om ulovlighetene som kommunen driver med, sier Holmen.

– Rimelighetsvurdering

Så er spørsmålet om hvilke konsekvenser domstolsavgjørelsen får for både Fjord og andre kommuner med tilsvarende bestemmelser, om dommen blir rettskraftig. Et nettsøk viser at Vanylven, Sogndal, Vik og Luster, Aurskog-Høland, Øygarden og Volda er eksempler på kommuner med lignende formuleringer i feieforskriften som det Fjord kommune har.

Advokat Frode Lauareid i KS Advokatene sier det ikke ligger noen automatikk i at kommunene nå på eget initiativ må begynne å tilbakebetale store summer til innbyggerne.

– Kommunen går på noen få kroners tap i denne konkrete saken som har vært oppe. For framtiden må man enten justere ordlyden i forskriften slik at den dekker de omtalte tilfellene, eller man må justere størrelsen på gebyret.

Plikter å ivareta egne interesser

– Er kommunene nå forpliktet til å betale tilbake i andre tilsvarende tilfeller som det dommen tar for seg?

– Det må bli en skjønnsmessig vurdering. Det kommer an på hvor enkelt det er å foreta et slikt etterbetalingsoppgjør. Foreldelsesreglene vil gjelde her, slik at alt som er eldre enn tre år, allerede er foreldet. Så er spørsmålet om hvor gode systemer man har for å finne ut hva som er gjort og hva som ikke er gjort, sier Lauareid.

Han legger vekt på at man må vurdere hvor mye det vil koste å finne ut hvem som har betalt for mye. Skal kommunen hyre inn konsulenter og betale store summer av offentlige midler for å korrigere gebyrbeløp til relativt få innbyggere, så vil det tale imot en slik tilbakebetaling, mener Lauareid.

– Det må være en balanse og rimelighetsvurdering, sier han og peker på at innbyggerne også har en plikt til å ivareta egne interesser.  Har man så latt være å reagere på en regning, så er det vanskeligere å kreve tilbakebetaling lang tid i etterkant.

Kan ankes til Høyesterett

– Hvis enkelte hytteeiere nå blir kjent med denne dommen og mener de er i samme situasjon. Kan de da rette krav mot kommunen?

– Dersom dommen blir rettskraftig, vil den bare ha rettskraft mellom kommunen og den konkrete personen. Kommer det noen nye med like krav betyr det ikke at det er rettskraftig avgjort at de andre også har krav på penger, men dersom saken står faktamessig likt vil det være en opplagt tapersak å prøve det samme saksforholdet en gang til. Ingen med fornuften i behold vil kjøre en slik sak, da det er opplagt at man går på en ny smell, sier Lauareid og legger til:

– Dersom kommunen mener lagmannsrettens avgjørelse om å nekte saken fremmet til ankebehandling er feil, kan denne avgjørelsen ankes til Høyesterett. Tvisteloven inneholder imidlertid en del begrensninger i hva som kan være grunnlag for at Høyesterett skulle oppheve lagmannsrettens avgjørelse. Det er derfor viktig at kommunen gjør en grundig vurdering av utsiktene til at en slik anke kan føre fram, sier Lauareid.