Kalte rektor «drittkjerring». Bergen tapte avskjedssak mot vaktmester

To episoder i februar i fjor sto sentralt da Bergen kommune valgte å avskjedige en vaktmester. Mannen skal ha gått inn på personalrommet på skolen hvor han jobbet og kjeftet på ansatte fordi de ikke fulgte opp hvordan man skulle unngå tette toalett. Rektor kom inn på personalrommet og ble ifølge dommen fra Hordaland tingrett omtalt som «en forbanna drittkjerring» av vaktmesteren, som også skal ha sagt at han ble lei av å bli ignorert. 

Han skal ha fortsatt med å si at «Dette kommer til å få konsekvenser, nå er jeg drittlei deg. Jeg skal melde deg til soneleder, jeg har fått nok av deg». Vaktmesteren skal ha hatt sinte øyne, skreket rektor opp i ansiktet og hevet pekefingeren mens han snakket.

Den andre episoden foregikk også på personalrommet, hvor vaktmesteren skal ha kommet inn og kritisert rektor for å ha parkert skjevt utenfor skolen. Da skal han ha sagt noe sånt som: «Det må faen meg gå an å høre etter og ikke le av det jeg sier. Jeg er drittlei av å bli ignorert».

Dommen ble først omtalt i Bergensavisen.

– Skadelig for arbeidsmiljøet

Tingretten mener oppførselen overfor rektoren isolert sett er alvorlige og egnet til å være skadelige for arbeidsmiljøet ved skolen. Likevel mener retten hendelsene ikke var tilstrekkelig alvorlige til å utgjøre grunnlag for avskjed. 

Det avgjørende for retten er uansett at hendelsene må ses i sammenheng med at vaktmesteren er diagnostisert med ADHD og Asperger syndrom. Sykdommen gjør sosialt samspill vanskelig og fører også til at han er mer sårbar for stress. Retten mener det var stressende situasjoner som ga seg utslag i den aggressive oppførselen.

Det blir også pekt på at Bergen kommune har kjent til disse utfordringene alt fra 2015. Kommunen hadde også laget en plan for tilrettelegging, slik at vaktmesteren skulle fungere godt i jobben han hadde. Men etter rettens syn var den planlagte oppfølgingen og tilretteleggingen fraværende da han begynte i jobben ved skolen.

Skulle få oppfølging

Retten viser til at de helsemessige utfordringene skapte behov for kommunikasjon rundt arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon, enten med nærmeste leder eller en mentor. Det var også meningen at han skulle få en slik oppfølging, men retten peker på at vaktmesterens nærmeste leder ikke var kjent med de helsemessige utfordringene til vaktmesteren. 

Lederen skal ikke ha fått beskjed om å følge opp vaktmesteren på noen annen måte enn andre ansatte. Heller ikke soneleder med personalansvar skal ha fått beskjed om at vaktmesteren skulle følges opp på noe spesielt vis.

Den faktiske situasjonen var at det var rektoren som fulgte opp vaktmesteren den første tiden han hadde vaktmesteransvaret for skolen, og han skal ha gitt uttrykk for sin utfordringer overfor henne. Men rektor skal heller ikke ha fått beskjed om å følge opp vaktmesteren og hadde heller ikke tid til dette.

Manglet tilrettelegging

Retten skriver at det er vanskelig å se at kommunen har oppfylt plikten til tilrettelegging som følger av arbeidsmiljøloven. Retten mener også at arbeidsgivers manglende tilrettelegging må få betydning for totalvurderingen av saken.

Tingretten mener det er all grunn til å tro at vaktmesteren vil kunne fungere tilfredsstillende i stillingen som vaktmester med fagbrev. Det forutsetter at han får tettere oppfølging av nærmeste leder eller en mentor, blir gitt tilstrekkelig med arbeidsoppgaver og at de vaktmesteren er i kontakt med får nødvendig informasjon. 

Som en stor arbeidsgiver har kommunen gode muligheter til å legge til rette for vaktmesteren, mener retten, som også peker på at mannen sannsynligvis blir stående utenfor arbeidslivet dersom han mister jobben i kommunen.

Har krav på å få tilbake jobben

Avskjeden var ikke forholdsmessig eller rimelig reaksjon på vaktmesterens oppførsel, mener retten. Den står seg heller ikke som en oppsigelse, og mannen har derfor krav på å få tilbake stillingen sin, skriver tingretten i dommen.

Han tilkjennes også en erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap på 150.000 kroner, i tillegg til at han får dekket saksomkostninger på nesten 340.000 kroner. Dommen er enstemmig.

Kommunen har ifølge Bergensavisen ikke tatt stilling til om dommen skal ankes.