Lærer vant over Bergen i lagmannsretten

Totalt må Bergen kommune nå ut med 2,1 millioner kroner i erstatning, oppreisning og sakskostnader i en sak hvor en deltidsansatt lærer ikke fikk stillinger han søkte på. Kommunen fikk gjennomslag for sitt syn i tingretten, men Gulating lagmannsrett mener i en nylig avsagt dom at kommunen klart har brutt reglene om fortrinnsrett til utvidet stilling etter arbeidsmiljølovens § 14.3.

Ønsket utvidet stilling

Læreren, en adjunkt med tilleggsutdanning, hadde jobbet som timelærer og deltidsansatt i flere år før han i 2020 ble innkalt til rektor for en samtale. Bakgrunnen skal ifølge lagmannsrettens dom ha vært meldinger fra elever og en kollega om manglende klasseledelse i forbindelse med en vikartime. Rektor besluttet at hun ville observere læreren i klassesituasjoner i en tid fremover.

Siden læreren var deltidsansatt, ytret han ønske om utvidet stilling og rapporterte også inn til ledelsen at han jobbet uønsket deltid. Men da det ble ledige stillinger ved skolen, fikk han ingen av disse. 

Også i 2021 søkte mannen en stilling som han ikke fikk, men han fikk utvidet sin faste stillingsprosent noe. Gjennom Utdanningsforbundet ba læreren om en begrunnelse for hvorfor han ikke hadde fått jobben med bakgrunn i at han mente han hadde fortrinnsrett til stillingen. 

Rektor begrunnet ifølge dommen avgjørelsen med lærerens personlige egenskaper og at læreren var i en observasjons- og veiledningsprosess. Læreren klagde til Tvisteløsningsnemnda med ønske om behandling av krav om fortrinnsrett.

Stopp i vikartimer

I et møte med skoleledelsen noe senere ble læreren informert om at skolen ikke kom til å gi han noen flere vikartimer utover den faste stillingen han hadde. Læreren skal ifølge et notat fra samtalen ha følt seg trakassert og dagen etter møtet ble han sykemeldt.

Læreren fikk ikke medhold i Tvisteløsningsnemnda, selv om nemnda mente at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort at læreren ikke var kvalifisert. Året etter søkte læreren flere stillinger som lærer i Bergen, men fikk ingen. 

Han klagde samtlige avslag inn for Tvisteløsningsnemnda som ikke tok klagene til følge. Ifølge dommen skal begrunnelsen i hovedsak vært at læreren ikke var personlig egnet. I januar i 2023 tapte læreren også i tingretten saken om fast ansettelse i stillingen han søkte i 2021. 

I etterkant av dommen ble det gjennomført observasjoner av læreren og ansvarlig for denne var en skoleleder som tidligere hadde avslått lærerens krav om fortrinn.

Uforsvarlig og vilkårlig saksbehandling

I dommen fra lagmannsretten heter det at det ikke er uenighet om lærerens faglige kvalifikasjoner, striden står kun om lærerens personlige egnethet. Retten mener kommunen ikke har sannsynliggjort at læreren er personlig uegnet. Lagmannsretten støtter læreren i at saksbehandlingen har vært uforsvarlig og vilkårlig.

Retten viser til at det under de rundt sju første årene som læreren jobbet, ikke er lagt fram noen tidsnære bevis som underbygger arbeidsgivers påstand om at læreren var uegnet.

Retten viser til at arbeidsgivers begrunnelse for ikke å ta kravet om fortrinnsrett til følge, har endret karakter underveis i prosessen.

Læreren la fram en attest fra en jobb ved en annen skole og rektor ved skolen avga også forklaring for lagmannsretten. Her ble læreren omtalt som en dedikert lærer som brukte tid på elevene og satte høye mål for dem. Elevene hans skal også ha fått gode eksamensresultater.

En lærerkollega beskrev samarbeidet med læreren som uproblematisk, hvor de to tidvis brukte hverandres undervisningsopplegg.

Lagmannsretten legger til grunn at det eneste grunnlaget lærerens rektor hadde for å iverksette observasjon i 2020 var en klage fra 2018, en henvendelse fra en kollega, tilbakemeldinger fra elever om manglende klasseledelse i en enkeltstående vikartime i 2020 og egne iakttakelser. Noe annet er ikke lagt fram for lagmannsretten, heter det i dommen, og lagmannsretten legger da til grunn at det ikke finnes øvrige negative opplysninger knyttet til lærerens måte å gjøre jobben sin på.

– Lite betryggende

Lagmannsretten viser til at skolens rektor ikke snakket med lærerens nærmeste kollega for å få informasjon om hvordan læreren fungerte. Retten synes dette er vanskelig å forstå. «Når skolens ledelse unnlot å innhente denne type informasjon, etterlater dette et inntrykk av en intern saksbehandling som er tilfeldig og ikke forsvarlig», står det i dommen. Retten har heller ikke fått vite om rektor gjorde seg kjent med en attest fra tidligere arbeidssted eller om rektor har etterspurt referanser.

Om observasjonene som ble gjennomført, viser retten til at det foreligger notater fra kun to av cirka ti observasjoner. Det synes lagmannsretten er overraskende av flere grunner. Ikke minst fordi saken gjelder spørsmål av vesentlig betydning for læreren, men også fordi observasjonene jo skulle danne grunnlag for veiledning. Lagmannsretten undrer seg over hvordan denne veiledningen skulle skje når erfaringene og læringspunktene ikke var nedskrevet.

«At det ikke er skrevet notat fra flesteparten av observasjonene, representerer etter lagmannsrettens syn en saksbehandling som forsterker inntrykket av tilfeldigheter, og som igjen fremstår som lite betryggende», skriver lagmannsretten. Retten peker også på at rektor under ankesaken heller ikke muntlig har kunnet utfylle bildet av erfaringene fra observasjonene.

Lagmannsretten har ifølge dommen inntrykk av en lite forsvarlig saksbehandling, og peker på at det er snakk om en enkeltstående arbeidstakers rettsstilling. I tillegg kritiserer retten kommunen for manglende drøftinger med arbeidstaker i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser og peker på at dette er arbeidsgivers ansvar.

Retten har også merket seg at arbeidsgivers formelle vedtak i ansettelsessaken, hvor læreren ble nektet fortrinn, formelt ble datert senere enn den reelle avgjørelsen. Rektor skal ifølge dommen ha sendt ut mail med navn på de nyansatte seks dager før vedtaket ble fattet.

I vedtaket hvor fortrinnsrett blir nektet, finner lagmannsretten ikke hvilke kvalifikasjoner kommunen mener læreren mangler. Retten mener det er særlig i øyenfallende at samme dag som læreren ble nektet fortrinnsrett til en stilling, ble stillingsprosenten hans økt med 10 prosentpoeng.

– Hadde fortrinnsrett

Lagmannsretten mener derfor at arbeidsgiver ikke har sannsynliggjort at læreren mangler personlige kvalifikasjoner til stillingen han søkte i 2021 og at han derfor hadde fortrinn til stillingene han hadde søkt på. Om prosessen læreren har vært gjennom skriver retten at den «må antas å ha påført ham et stigma som i praksis har vist seg å være et tilnærmet yrkesforbud i perioder».

Oppsummert får mannen oppreisningserstatning, erstatning for tapte vikartimer og lønnstap for en periode uten inntekt samt erstatning for lønnstap for bruddet på fortrinnsretten. På toppen av dette kommer dekning av saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett. Dommen i lagmannsretten er ikke rettskraftig.