Må betale 250.000 kr for å ha utlevert taushetsbelagte opplysninger om en varsler til ansatte

– Jeg har blitt satt i en rettsløs situasjon, og bruddene på taushetsplikt har rammet meg hardt. Dette vedtaket dokumenterer hvordan en inhabil administrasjon vedvarende har utsatt meg for gjengjeldelse, sier den tidligere varsleren i Eidskog kommune til Kommunal Rapport.

«Svært uheldig»

Etter å ha varslet om kritikkverdige forhold i forbindelse med omtakseringen av eiendomsskatt og gjengjeldelse, inngikk Eidskog kommune og en varsler et rettsforlik i 2020. 

I 2022 konkluderte Sivilombudet med at Eidskog kommune hadde brutt taushetsplikten ved å gi to av varslerens kollegaer delvis innsyn i varselet. Nå har Datatilsynet konkludert med det samme. På grunn av lang saksbehandlingstid senker tilsynet overtredelsesgebyret kommunen må betale fra 500.000 til 250.000 kroner.

«Vi deler Sivilombudets oppfatning om at det har vært svært uheldig at det ble utlevert personopplysninger om klager i forbindelse med behandlingen av innsynsbegjæringene», skriver Datatilsynet i sitt vedtak fra slutten av juni.

Psykisk og fysisk helse

Datatilsynet konkluderer med at kommunen har gitt to ansatte delvis innsyn i varslingsbrevet til varsleren. Det vises til at dokumentet inneholder omfattende og inngående beskrivelser av varslerens beskrivelser av arbeidssituasjon, følelser, helse og økonomi.

I tillegg har kommunen publisert personopplysninger om varsleren i postjournalen på kommunens nettside. Også her er det personsensitive opplysninger om varsleren.

«Det er beskrivelser av at klager har stått i en tung prosess, hennes psykiske og fysiske helseforhold og en vanskelig økonomisk situasjon», skriver Datatilsynet.

Varsleren opplever at kommunens brudd på taushetsplikt og delingen av hennes personopplysninger har vært belastende.

Utlevert noe mer

I saksdokumentene til Datatilsynet kommer det fram at kommunen har erkjent at publiseringene av personopplysninger var et brudd på taushetsplikten, men kommunen mener at varslerens identitet var kjent. Kommunen har blant annet vist til publiseringer i Kommunal Rapport, der varslerens fornavn ble brukt, og at rettssaken mellom varsleren og kommunen var åpen for allmennheten.

«Vi mener kommunen gjennom publisering på offentlig journal har bidratt til å utlevere mer, og flere detaljerte, personopplysninger enn hva som fremkommer av avisartikler og rettsdokumenter», skriver Datatilsynet.

Rådmann Trond Stenhaug uttaler at han er på ferie og at noen andre i kommunen vil uttale seg om saken. Foreløpig har ingen andre i kommunen svart på henvendelsen fra Kommunal Rapport.

«Alvorlige konsekvenser»

Tilsynet viser til at opplysninger som kommunen har utlevert til ansatte og offentligheten, er vernet etter arbeidsmiljøloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og personvernregelverket. Særlig vises det til at varslerens helseopplysninger er blitt offentliggjort.

«Opplysninger om klagers helseforhold utgjør særlige kategorier av personopplysninger som har et ekstra vern etter personvernforordningens artikkel 9. Utlevering av disse opplysningene til tre av klagers tidligere kollegaer anses svært alvorlig», skriver Datatilsynet.

Datatilsynet viser til at det er skjerpende at bruddene på taushetsplikt og krav til rettslig grunnlag har pågått over flere år.

«Konsekvensene har vært alvorlige og omfattende for klager», skriver Datatilsynet.

Kommunen har fått klagefrist på vedtaket til 16. august.

Viser til inhabilitet

Varsleren viser til at både Statsforvalteren og departementet har konkludert med at rådmannen har vært inhabil til å følge opp personalrelaterte forhold i varslingssaken.

Sivilombudet har også pekt på at kommunen ikke ser ut til å ha vurdert om varselet, som omfattet rådmannen, medførte at administrativt ansatte var inhabile til å behandle krav om innsyn i varselet.

«Da opplysningene er gitt ut, finner ikke sivilombudet det hensiktsmessig å be kommunen foreta en slik habilitetsvurdering nå», skrev Sivilombudet i sin uttalelse i 2022.