Nekter å betale ekstraregning for barnevernsplassering

I februar ga Nittedal Bufetat beskjed om at kommunen ikke vil betale mer enn egenandelen på til sammen 4,4 millioner kroner per år.

Kommunen sier også nei til at betalingsdisputten bringes inn for Barnevernets tvisteløsningsnemnd (BTN).

– Hovedårsaken er at vi mener at kravet ikke er hjemlet i lov. Det er på tide at vi fra kommunenes side er tydelig på den uenighet som er mellom kommune og stat om hvordan fordelingen skal være. Det er Stortinget som bestemmer, og departementet kan ikke se bort fra Stortingets vedtak, sier kommunedirektør Adelheid B. Kristiansen i Nittedal.

Hun støtter seg på kommuneadvokat Bjørn Stokvold og advokatfullmektig Eirin Sachse, som i en juridisk vurdering har konkludert med at kommunene ikke er rettslig forpliktet til å betale mer enn egenandelen i gråsonesaker.

– Bygger på feil forståelse

Barnevernsloven sier at Bufetat skal dekke utgifter til institusjon og fosterhjem ut over kommunenes egenandel. Egenandelsatsen bestemmes av Stortinget, og er for tiden på 2,2 millioner kroner per år per barn.

I 2007 sendte daværende Barne- og likestillingsdepartementet ut et rundskriv. Der sto det at hvis funksjonshemmede barn plasseres på barnevernsinstitusjon, og det innebærer at det må settes inn særskilte tiltak eller tilrettelegging, skal kommunene dekke ekstrautgiftene i tillegg til egenandelen.

– Vi opplever at Bufetat bruker et rundskriv som handler om funksjonshemning for å argumentere for at vi skal betale større andel når det gjelder atferd og psykisk uhelse. Er det ei funksjonshemning å være psykisk syk, eller å gjøre lovbrudd? Vi mener at det er feil forståelse av begrepet funksjonshemning. Det er snakk om unge med alvorlige atferdsvansker, sier Kristiansen.

Anbefaler ofte spleising

I 2008 ble KS og departementet enige om å etablere et tvisteløsningsorgan for saker der stat og kommune er uenige om hvem som skal dekke ekstrautgiftene. 

I de vel 60 uttalelsene som Barnevernets tvisteløsningsnemnd har avgitt siden 2010, går det fram at staten dekker ekstrautgiftene dersom omsorgssvikt er årsaken til barnets funksjonshemning. Hvis ikke må kommunene punge ut. Er nemnda i tvil om årsaken, anbefaler den at stat og kommune deler på ekstrautgiftene.

– Det er gråsonesakene dette handler om. Vi har respekt for tvisteløsningsnemnda som organ. Men vi mener de anvender dette rundskrivet feil, sier Kristiansen.

Fra 2 til 13 millioner

Ett av de to barna Nittedal mottok merbetalingskrav for i fjor, var plassert på enetiltak med tre-til-en-bemanning og våken nattevakt. Bufetat har regnet ut at forsterkningen utgjorde nesten 30.000 kroner ekstra i døgnet, ut over ordinær døgnpris. Dermed fikk Nittedal et betalingskrav på over 10 millioner kroner på toppen av egenandelen.

Kommunedirektøren i Nittedal sier at hun ser at dette er dyre og krevende tjenester.

– Det har vi respekt for. Betyr det at det er vi kommuner som skal dekke alt? spør hun.

– Det er krevende tider for vår og andre kommuners økonomi. Her snakker vi om omfattende tilbud som er nødvendig for å gi det beste tilbudet de kan få. Vi kan ikke ta dette løftet alene. I våre eksempler kan vi gå fra egenandel på 2,2 millioner til 10–11 millioner. Det er femgangeren av det som er Stortingets vedtatte nivå for egenandel, sier Kristiansen.

Frykter større forskjeller

Kommunedirektøren sier at betalingsnekten er et forsøk på å stå opp for Kommune-Norge generelt og Nittedal spesielt. 

– Vi ser på flere og flere områder at oppgaver staten tidligere har hatt, flyttes over på kommunene, uten at det følges opp økonomisk. Det innebærer større forskjeller i tilbudet mellom kommunene, sier hun.

– Hva gjør dere hvis Bufetat sier at de vil prøve dette rettslig?

– Det tar vi dersom det kommer. Kostnadsfordelingen mellom staten og kommunene er en oppgave for Stortinget, ikke for rettsvesenet. Det er Stortinget som har vedtatt loven som gjelder, og pengekravene i disse sakene har ikke hjemmel i loven. Vi tror ikke staten går til domstolene, sier Kristiansen.

Flytter saken opp

Kommunikasjonssjef Tonje Opdahl i Bufetat skriver i en e-post at Bufetat mener at det er grunnlag for økt kommunalt betalingsansvar i saken, og at saken også er relevant for vurderinger i lignende saker. Bufetat har løftet saken inn for Bufdir for en vurdering av om saken skal forelegges Barne- og familiedepartementet for vurdering av domstolsbehandling.

Bufdirs divisjonsdirektør Anders Henriksen skriver i en e-post via kommunikasjonsavdelingen at Bufdir ikke kan kommentere denne enkeltsaken.

På spørsmål om Bufdir vil kommentere Nittedals prinsipielle syn om at Bufetat ikke har lovhjemmel for å kreve inn mer enn egenandelen, viser Henriksen til at Barnevernets tvisteløsningsnemnd skal vurdere uenighet basert på rundskriv Q-06/2007 og avtalen mellom KS og departementet.