Ny rapport: Flere forsøk vil kreve lovendring

Det er særlig hensynet til innbyggernes rettssikkerhet som setter begrensninger for kommunenes muligheter til å drive forsøksvirksomhet. Forsøk som krever unntak fra regler som gir enkeltpersoner rettigheter, blir derfor avslått.

Dette bør endres hvis forsøksloven skal være et effektivt virkemiddel for kommunal innovasjon, ifølge utredningen, som advokatfirmaet Lund & Co sammen med BDO og Proba samfunnsanalyse står bak.

Når det gjelder individuelle rettigheter, kan rettssikkerheten ivaretas ved at innbyggeren får et tjenestetilbud som er minst like godt som det de har krav på, mener utrederne.

Det er også mulig å kreve at forsøket betinger reelt samtykke eller reell frivillighet, mener de. Kommunen kan dessuten pålegges å evaluere forsøket underveis for å sikre at det ikke går ut over innbyggerne.

Taushetsplikten kan være et hinder for forsøk som går på tvers av kommuner og organer. Dette kan løses ved taushetsplikten ilegges forsøksenheten, ifølge utredningen.

Lite kjent lov

Dagens forsøkslov er lite kjent og lite brukt. Mellom 2008 og 2023 ble det satt i gang bare fire forsøk med hjemmel i denne loven, hvorav ett ble avbrutt fordi Sivilombudet mente det var ulovlig.

Utrederne mener flere av de avslåtte søknadene de siste årene kunne resultert i løsninger som innebar at innbyggerne i forsøkskommunene fikk et bedre tilbud.

Samtidig har regjeringen et uttalt ønske om økt innovasjon. I 2023 inviterte Kommunaldepartementet alle landets kommuner til å bli forsøkskommuner, og det avstedkom en boom – hele 87 søknader kom inn. Disse er fortsatt til behandling i departementet.

Men utrederne tror ikke at de høye søkertallene er et tegn på varig endring, fordi det er lite kunnskap om forsøksloven i kommunene. Det kom fram i en rapport om forsøksloven fra 2020 og blir bekreftet i den nye rapporten.

Flere endringer

I tillegg til de to grepene som handler om individuelle rettigheter og taushetsplikt, foreslår utrederne å legge inn en definisjon av begrepet forsøk, som loven ikke har i dag. Deres forslag lyder slik:

«Et forsøk er et tidsavgrenset prosjekt som innebærer en tillatelse til midlertidige avvik fra gjeldende lover, forskrifter eller vedtak. Formålet med forsøket skal være å få erfaring med alternative eller nye måter å løse det offentliges oppgaver på eller med alternativ organisering av den offentlige virksomheten».

De foreslår også å lovfeste at forsøk skal evalueres, og at resultatet skal være offentlig.

Det bør dessuten være et lovkrav at departementet begrunner avslag på søknader, mener de. Dette både for å gi læring i kommunen som har søkt, men også for andre som måtte tenke på tilsvarende forsøk senere.

I departementets avslag på tidligere søknader, er det tre grunner som går igjen. I tillegg til at enkeltpersoners rettigheter ikke kan innskrenkes, er det at søknadene framstår som rene dispensasjonssøknader – ikke reelle forsøk – og at departementet mener det ikke er behov for forsøket.

Siden avslagene ofte er knappe og lite begrunnet, kan det være uklart hvilken bestemmelse et forsøk strider mot.

Det kan også være vanskelig å vite sikkert om departementet mener forsøket er ulovlig, eller om det ikke er ønskelig ut fra en mer skjønnsmessig vurdering, mener utrederne.

Fjorårets søknader

En gjennomgang utrederne har gjort av søknadene som kom i fjor, viser at de spenner over mange samfunnsområder. Blant eksemplene de trekker fram, er rekruttering av helsearbeidere, interkommunalt samarbeid om legetjenester, endret organisering i Nav og mindre spesialundervisning, men mer tilpasset opplæring i klassen.

Utrederne antar at en stor andel vil få avslag fordi de ligger utenfor virkeområdet til forsøksloven. Mange framstår dessuten som «umodne» forsøksprosjekter. De angir ofte ikke hvilke regler de vil ha fritak for, hvilke erfaringer forsøket skal gi, eller hvordan det skal evalueres.

Men dette utelukker ikke at de kan bli gode forsøk dersom de videreforedles, skriver utrederne.

Andre hjemler

Det offentlige kan også drive forsøk etter hjemler i flere av sektorlovene. Både opplæringsloven, barnevernsloven, integreringsloven og valgloven har forsøkshjemler.

For eksempel var forsøket med elektronisk stemmegivning i en del kommuner i 2003 hjemlet i valgloven.

Utredningen anbefaler å beholde disse hjemlene, som ofte åpner for forsøk som ikke ville vært tillatt etter forsøksloven. Saksbehandlingen vil også være enklere fordi forsøkene bare gjelder én lov.

Å bruke særlover som grunnlag for forsøk er et tredje alternativ. Utrederne viser til at dette har vært et effektivt virkemiddel for innovasjon i kommunesektoren i Danmark. Der har det vært mange forsøk som har ført til varige regelverksendringer.

Når Stortinget vedtar en særlov for et forsøk, legges også kontrollen over rammene for forsøket til Stortinget. Ulempen er at terskelen for å sette i gang forsøk vil være ganske høy, påpeker utrederne.