Pengesporene fra Tana: Påtalemyndigheten ber om strengere straff

Stockholm

– Tingretten har konkludert med at tiltalte har hatt en sentral rolle i det kriminelle nettverket, men vi mener at dette ikke kommer tilstrekkelig fram i tingrettens straffeutmåling. Derfor ber vi om at straffen skal skjerpes, sier kammaråklagare Helena Nilson hos Ekobrottsmyndigheten i Stockholm til Kommunal Rapport.

Ble henlagt i Norge

I fjor sommer ble en mann i 50-årene dømt til tre og et halvt års fengsel for omfattende og systematisk økonomisk kriminalitet i Stockholm. Noen av selskapene mannen har vært leder for, skal ha svindlet kommuner og selskaper for flere millioner kroner.

Tana er én av flere norske kommuner som har mottatt fiktive fakturaer fra selskapene i det kriminelle nettverket. Tana betalte flere hundre tusen kroner til noen av selskapene svensk politi mener er en del av det kriminelle nettverket.

Norsk politi henla kommunens anmeldelse av saken.

– Denne saken viser at kriminelle aktører evner å identifisere sårbare kommuner, og dette utnytter de til å tilrøve seg penger, uttalte kommunedirektør Inger Eline Fjellgren i Tana, da dommen ble kjent i fjor.

Krever fire år

Den tiltalte mannen mener han er en ufrivillig stråmann som er blitt truet og misbrukt av bakmenn, og han anket derfor dommen fra tingretten.

Denne uka startet ankesaken i Svea Hovrätt i Stockholm. Kommunal Rapport var til stede i retten, og det viser seg at begge parter er misfornøyde med dommen fra tingretten.

– Vi mener at tre og et halvt års fengsel er for lite. Med tanke på tiltaltes sentrale rolle, mener vi at straffen bør ligge på rundt fire års fengsel, sier Nilsson.

Tiltalte ble sjokkert

Forsvarer Robin Söder gjorde det klart at hans klient ber om frifinnelse på alle punkter i tiltalen, subsidiært at han skal dømmes på mildest mulig måte.

Tiltalte reagerte på at påtalemyndigheten ba om at straffen skjerpes.

– Jeg har ingen kjennskap til at selskapene har bedrevet svindel av kommuner og selskaper, og det har heller ikke påtalemyndigheten noen bevis for. Likevel blir jeg betegnet som en hovedmann i et kriminelt nettverk. Jeg er sjokkert over at påtalemyndigheten ber om at straffen skjerpes, sier tiltalte til Kommunal Rapport.

Bruker Bank ID

Påtalemyndigheten mente at etterforskningen viste at de involverte selskapene i nettverket hadde forskjellig karakter. Noen av selskapene fikk inntekter på flere millioner kroner gjennom å sende ut fiktive fakturaer til kommuner og selskaper. Deretter ble store pengesummer kanalisert videre til andre selskaper i nettverket, og etter dette igjen til privatpersoner både i Sverige og utlandet.

– Vi ser en rekke fiktive fakturaer til kommuner og selskaper, og det er dette som er noen av selskapenes inntekter, sa Nilsson.

I nesten alle selskapene hadde den tiltalte mannen sentrale styreverv.

Tiltalte mener at hans Bank ID er blitt misbrukt av bakmenn, og i frykt for egen sikkerhet har han nektet å fortelle politiet hvem bakmennene er.

– De fleste av transaksjonene i selskapene er blitt gjennomført ved bruk av tiltaltes Bank ID, og etterforskningen finner ingen tegn som tyder på at han har blitt utsatt for trusler av noe slag, uttalte påtalemyndigheten.

Koblet til postbokser

Kammaråklagaren viste videre til at de fleste av selskapene var registrert med adresse til to postbokser på Frejgatan i Norrmalm i Stockholm, og hun pekte på at det var tiltalte var angitt som kontaktperson for postboksene. Tiltalte har nektet for å ha noen som helst kjennskap til disse postboksene.

Påtalemyndighet pekte også på at tiltalte hadde underskrevet på en rekke dokumenter i forbindelse med selskapene. Tiltalte har i avhør hevdet at underskriftene er forfalsket, og påtalemyndigheten la ikke skjul på at noen av underskriftene så annerledes ut enn hans vanlige håndskrift.

– Denne underskriften med tiltaltes navn ser ikke lik ut som andre dokumenter som han har underskrevet, uttalte Nilsson.

Angriper tingrettens dom

Forsvarer Robin Söder angrep flere punkter i tingrettens dom, og han viste til at dommen konkluderte med at tiltalte har mottatt eller oppbevart store pengebeløp, eller personlig stått bak overføringen av dem.

– Når man ser på alle kontoutdragene som påtalemyndigheten viser fram, så viser dette tydelig at pengene ikke går til min klient. Man kan i flere tilfeller se at det settes penger inn på hans konto. Deretter tas de samme summene ut i minibank eller overføres til andre personer, sa forsvareren.

Viser til signaturer

I tingrettens dom vises det også til at tiltalte skal ha vært delaktig i en felles kriminell plan. Dette avviser forsvareren at det finnes belegg for.

– Min klient mener at han er en ufrivillig stråmann, og ett av bevisene er disse signaturene som påtalemyndigheten har vist til. Signaturene er forskjellige, og uansett finnes det ingen objektive bevis for at det er min klient som har signert på dette selv, sa Söder.

Retten skal denne uka blant annet lytte til vitneinnspillinger fra tingretten, og deretter fortsetter saken i Svea Hovrätt i neste uke.