Retten: Usaklig å si opp uegnet helsefagarbeider

Det er Borgarting lagmannsrett som nå har kommet til at Oslo kommunes oppsigelse av en fast ansatt helsefagarbeider var usaklig. Mannen er tilkjent en oppreisningserstatning på 70.000 kroner. 

Det var Oslo tingrett som først fant oppsigelsen ugyldig og tilkjente mannen en erstatning. Lagmannsretten har nå stadfestet dommen ved at kommunens anke er forkastet.

Manglet faglig innsikt

Både tingretten og lagmannsretten legger til grunn at mannens arbeidsprestasjoner lå markert under hva kommunen hadde grunn til å forvente av en helsefagarbeider. Statens helsetilsyn vedtok også å tilbakekalle mannens autorisasjon fordi de mente mannen var uegnet til å utøve yrket forsvarlig på grunn av «vesentlig mangel på faglig innsikt». 

Lagmannsretten mener kommunen isolert sett hadde en legitim og tungtveiende grunn til oppsigelse, men retten mener kommunen ikke har sannsynliggjort at det ikke er annet passende arbeid å tilby mannen. Retten mener oppsigelsen er en uforholdsmessig streng reaksjon, og dermed ugyldig.

Oslo kommune får også kritikk for ikke å ha ivaretatt arbeidstakeren på en god nok måte, og utsatt han for en behandling som tidvis har vært svært belastende.

Mistet autorisasjonen

Historien startet i 2004 da mannen flyttet til Oslo. Fram til 2010 jobbet han som ufaglært ekstravakt og vikar i hjemmetjenesten i flere bydeler i Oslo kommune. Ifølge dommen fikk han fast jobb som hjemmehjelp i 2010. 

Fem år senere ble han vurdert som overtallig som følge av omorganisering og ble tilbudt å ta fagbrev som helsefagarbeider. Han gikk på skole en dag i uka i ett år og fortsatte ellers å jobbe som ufaglært hjemmehjelp.

Arbeidserfaringen som hjemmehjelp ble godkjent som praksis som helsefagarbeider, og i 2016 fikk han autorisasjon som helsefagarbeider. Året etter fikk han fast jobb som helsefagarbeider. Arbeidet gikk imidlertid ikke så godt, etter flere klager og en bekymringsmelding ble autorisasjonen tilbakekalt og mannen sagt opp av kommunen.

– Mangelfull grunnopplæring

Mannen tok ut søksmål, fordi han mente oppsigelsen var ugyldig. Han krevde også å få stå i stillingen inntil saken var avgjort. Han har derfor jobbet som vaktmesterassistent i kommunen det siste året. 

Mannen erkjente ifølge dommen at han ikke kunne jobbe som helsefagarbeider, men pekte også på at han ikke fulgte et normalt utdanningsløp og derfor manglet grunnutdanningen. Han mente kommunen hadde plikt til å gi han et annet passende arbeid i stedet for å si han opp.

Lagmannsretten mener også at grunnopplæringen har vært mangelfull. Arbeidsgiver gjorde flere forsøk på opplæring og oppfølging. Som en del av dette måtte mannen jobbe under observasjon der han ble fulgt av en annen medarbeider. Medarbeideren måtte så rapportere til leder. 

Ble stresset og utrygg

Observasjonene gikk tett på mannen og tilbakemeldingene var gjennomgående negative, står det i dommen. Dette førte til en krevende arbeidssituasjon hvor mannen ble stresset, utrygg og ikke fikk sove om natten. 

Om rapporteringen etter disse observasjonene skriver retten at de «er egnet til å dokumentere "markant dårlig arbeidsutførelse" i en oppsigelsessak, men fremstår for lagmannsretten mindre egnet til å støtte arbeidstakeren og gi trygge arbeids- og læringsvilkår».

Retten viser også til at det var kommunen som oppfordret han til å ta fagutdanning som følge av at han ble overtallig. «Dersom anbefalingen om videre utdanning skulle ende med oppsigelse fordi [ …] ikke har evnet å ta til seg nødvendig kompetanse ved den grunnutdanningen han ble tilbudt, har han kommet dårlig ut av kommunens forslag til løsning på at han ble overtallig», heter det i dommen fra lagmannsretten.

Ikke saklig grunn

Lagmannsretten peker på at mannen er i midten av 50-årene, at han uten autorisasjonen er å anse som ufaglært og at det derfor vil være vanskelig å skaffe seg en ny jobb. Retten mener dette taler for at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet, dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby. Retten mener «virksomheten» er å anse som hele kommunen og ikke bare bydelen, og at «passende arbeid» også omfatter udekket arbeidskraftbehov, ikke bare stillinger som er lyst ledig. 

Det ble i retten lagt fram tall som viser at kommunen har et relativt stort behov for ufaglært arbeidskraft, ikke minst som følge av sykefravær og turnover. Lagmannsretten mener det burde være mulig å skaffe mannen annet passende arbeid. 

Retten peker på at mannen får gode skussmål i stillingen han er i nå, og at det heller ikke var innsigelser på hans arbeidsprestasjoner i de første 12 årene han jobbet i kommunen.

Etter en samlet vurdering av arbeidsgivers og arbeidstakers interesser mener lagmannsretten derfor at kommunens oppsigelse var en uforholdsmessig streng reaksjon og at det ikke er saklig grunn til oppsigelse.

Dommen er i skrivende stund ikke rettskraftig.