Tana vurderer erstatningskrav mot flere enn de domfelte i svindelsaken

– Det er svært usannsynlig at de to domfelte klarer å tilbakebetale 21 millioner kroner i sin levetid. Da må Tana kommune enten akseptere at pengene er tapt, eller vi må se om det er andre i saken som kan stilles ansvarlig. I dommen kommer det fram at det er flere som har vært delaktig i svindelen, og jeg ønsker derfor en prinsipiell avgjørelse fra de folkevalgte om hva de mener, sier kommunedirektør Inger Eline Fjellgren i Tana kommune.

Stiller to spørsmål

En tidligere ansatt i Tana kommune og en mann fra Hamar er dømt for å ha tappet Tana kommune for 21 millioner kroner i perioden 2011 til 2020. Svindelen skjedde ved at mannen fra Hamar sendte ut fiktive fakturaer for IKT-tjenester til kommunen, og den kommunale lederen sørget for at fakturaene ble betalt. Deretter delte de to mennene utbyttet.

Kommunedirektør Inger Eline Fjellgren legger nå fram et saksframlegg der hun ber politikerne ta stilling om det skal kreves erstatning fra de to domfelte for forhold før perioden 2011-2020, og om det skal føres sak for å kreve erstatning fra flere mulige medvirkere. Til det første spørsmålet anbefaler kommunedirektøren at man ikke går videre på.

«Tana kommune har allerede rettskraftig tvangsgrunnlag i størrelsesorden på 21 millioner mot de to domfelte. Det er høyst usannsynlig at skyldnerne kan tilbakebetale dette i løpet av sine leveår. Et økt erstatningskrav vil derfor kun få symbolsk betydning», heter det i saksfremlegget.

Flere nevnes i dommen

I dommen kommer det fram at det flere personer var kjent med svindelen til de to domfelte, og det kommer også fram at flere sågar var delaktig i svindelen. Blant annet kommer det fram følgende i dommen fra juli i fjor:

«For å dekke over den fiktive faktureringen, ble det laget fiktive fakturaer gjennom selskapet [….] (navnet på selskapet red.anm.) i samarbeid med […] (navn på person i selskapet), som i etterkant fikk en viss del av utbyttet».

I dommen vises det også til at søskenbarnet til en av de domfelte som regnskapsfører bidro med å opprette fiktive regnskap, og det vises til at lederen i ett av selskapene de to tiltalte brukte til å svindle Tana kommune var kjent med at faktureringen var svindel.

Viser til uaktsomhet

Mot disse personene mener kommunedirektøren at Tana kan fremme erstatningskrav.

«Selv om personene verken ble tiltalt eller domfelt, kan Tana kommune føre eget erstatningssøksmål mot disse», skriver kommunedirektøren i saksframlegget.

«Det påpekes at det er tilstrekkelig med uaktsomhet for å gi grunnlag for erstatningsplikt. Uaktsomhet tar utgangspunkt i forsvarlig opptreden på et område, og hvor en person som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom», skriver kommunedirektøren.

Anbefaler undersøkelser

Kommunedirektøren peker på at det er usikkert hvilke opplysninger påtalemyndigheten innehar, og at hvilke undersøkelser Tana kommune må gjøre i forbindelse med å rette krav mot medhjelpere i saken. Kommunen vil ha behov for ekstern bistand, og dette vil medføre kostnader. Kommunedirektøren mener det er mulig å rette erstatningskrav mot flere andre i denne saken og innstiller politikerne på følgende:

«Tana kommune gjør undersøkelser med det mål å avdekke flere skadevoldere/erstatningsansvarlige i saken. Kommunedirektøren kommer tilbake med en budsjettregulering til neste formannskapsmøte».

Saken skal behandles av kommunestyret i midten av juni.