Tinn måtte ut med 100.000 for kapping av bjørkegreiner

Problembjørka i Tinn kommune er en stor og gammel såkalt styvingsbjørk. Et styvingstre er et tre hvor man klipper av greiner for å bruke disse som dyrefor. Det gir trærne etter hvert et karakteristisk utseende, og noen av disse har etter hvert endt opp som et bevaringsverdig kulturminne. Så også med dette treet. 

I regi av Fylkesmannen i Telemark ble det utarbeidet en skjøtselsplan for bjørka, og Tinn kommune tok i samarbeid med grunneier på seg ansvaret for skjøtselen.

Erkjente saksbehandlingsfeil

I 2020 mente ansatte i kommunen at to tykke grener og noen mindre var til hinder for snøbrøytingen på den kommunale veien som bjørka sto ved. Disse kappet kommunens folk av, men denne beskjæringen var ikke i tråd med skjøtselsplanen for treet.

Treet står på privat grunn, og da eieren ble kjent med hva kommunen hadde gjort, saksøkte hun kommunen. 

Grunneieren pekte på at grenene som var kappet, ikke ville vokse ut igjen og at det nå var et redusert styvingstre. Treet var nå i dårlig forfatning og det er sannsynlig at det etter hvert vil dø som følge av skadene, mente grunneieren, som krevde inntil 200.000 kroner i erstatning.

Innrømte tabbe

Tinn kommune erkjente at de hadde behandlet saken feil ved at de ikke hadde varslet grunneier i forkant av kappingen, men mente likevel at det ikke var grunnlag for erstatning. Kommunen mente den hadde hjemmel til å pålegge kapping eller utføre den selv om pålegget ikke ble fulgt.

Hjemmelen til å kappe trær og busker av hensyn til veivedlikehold finnes i veilovens § 31.

Avdelingslederen i kommunen som tok beslutningen om å kappe grenene, var relativt ny i jobben og var ikke kjent med at det forelå en skjøtselsplan for treet. Beslutningen ble tatt muntlig, og grenene kappet i tråd med beslutningen som var fattet.

Mener kommunen var uaktsom

Telemark tingrett peker på at et påbud om å kappe grener etter veiloven, er å anse som et enkeltvedtak. Grunneier mottok ikke noe forhåndsvarsel eller påbud før kommunen selv beskar treet, og «det er på det rene at forvaltningslovens regler om forhåndsvarsel og skriftlige vedtak ikke er fulgt», skriver dommeren.

Dommeren peker på at vi i denne saken ikke står overfor noe akutt problem som kunne begrunne en saksbehandling uten forhåndsvarsel og skriftlig vedtak, og uten først å gi grunneier pålegg og mulighet til å beskjære treet selv.

Retten gir kommunen medhold i at det ligger under kommunens frie skjønn å avgjøre om vilkårene for å gi pålegg om beskjæring er oppfylt. Men det er likevel et krav om forsvarlig saksbehandling slik at avgjørelsene ikke er vilkårlige, mener retten.

Retten: Uaktsom

Når kommunens avdelingsleder ikke gjorde noen nærmere undersøkelser før beslutning om beskjæringen ble tatt, sammenholdt med at kommunen selv hadde engasjert seg i skjøtselen av treet, mener dommeren at kommunen har vært uaktsom.

Dommeren mener det er sannsynlig at treet ville fått en annen behandling om avdelingslederen hadde kjent til treets bakgrunn og historie, eller om kommunen hadde gjennomført en forsvarlig saksbehandling i forkant av beskjæringen. 

Retten mener at det for kommunens ansatte også måtte være påregnelig at en såpass kraftig beskjæring ville påføre treet en skade som kunne får betydning for treets videre liv. Det foreligger en årsakssammenheng som det er naturlig å knytte ansvar til, skriver dommeren.

Anker ikke

Retten viser til at det er usikkerhet rundt både tidsperspektivet og hvilken løsning som blir valgt den dagen styvingsbjørka skal erstattes, og setter erstatningen skjønnsmessig til 100.000 kroner. 

Kommunen må i tillegg betale grunneierens saksomkostninger på 54.350 kroner. Kommunen opplyser overfor Kommunal Rapport at de ikke kommer til å anke.