4,6 prosent kutt på 32 år: Tror det fortsatt er mulig å nå klimamål

Klima- og miljøministeren tar imot Kommunal Rapport på sitt kontor etter en snau måned i stillingen. Vi starter intervjuet med dårlige nyheter: Oktober 2023 er den varmeste som er målt på jorden noensinne, med klar margin.

– Man skal alltid være forsiktig med å kommentere været for enkeltmåneder før man har gjort grundige analyser av hvorfor været her og nå er akkurat som det er, innleder Eriksen.

– Men at været er i endring, at det er mer ekstremvær enn før, og at det haster med å gjøre effektive tiltak, det er det ingen tvil om. Det betyr at vi må gjøre tiltak og utvikle politikk. At vi i Norge, fra statens side, men også kommuner, selskaper og folk der ute må være med og kutte utslipp, og sørge for at vi tar bedre vare på naturen. Det er det ingen tvil om.

– Men blir du skremt? Det blir jeg.

– Jeg blir ikke skremt, men jeg blir selvfølgelig bekymret i den forstand at det haster å få gjennomført de tiltakene som trengs. Og samtidig vet jeg at dette er noe vi kan få til sammen hvis vi vil. Jeg vet at vi har en god plan for hvordan Norge skal nå sine forpliktelser etter Parisavtalen. Og jeg vet at det gjøres et kjempearbeid for å få på plass handlingsplanen som skal følge opp naturavtalen her hjemme i Norge. Så det skjer mye som er bra. Jeg er mest opptatt av å bygge videre på det gode arbeidet som skjer. 

– Må ikke undervurderes

– Norske klimautslipp gikk ned 0,8 prosent i fjor. Siden 1990 er de redusert med 4,6 prosent. Skal vi nå målet for 2030, må vi kutte nye 50,4 prosent på sju år. Tror du vi klarer det?

– Det er fullt mulig å klare det. Vi har rapporter som viser at det går an å kutte utslippene nok til å nå regjeringens omstillingsmål, som er å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030. Så at det er mulig, ja. Men så skal vi ikke undervurdere den jobben som ligger foran oss.

Ifølge Eriksen har klimapolitikken i for mange år vært noe man har snakket om, samt noen enkelttiltak her og der. Solberg-regjeringen la fram én klimaplan i løpet av åtte år. Støre-regjeringen har samlet alle tiltak i én klimastatus og -plan. Den kalles Grønn bok, og er et fast vedlegg til statsbudsjettet.

Ifølge Grønn bok skal Norge nå målet for 2030 i samarbeid med EU. Industri og petroleumsnæringen må betale stadig mer for sine klimakvoter. De som ikke har kvoteplikt må betale en stadig høyere CO₂-avgift. Transporten skal elektrifiseres.

Noen tiltak er også rettet mot kommunene: Regjeringen vi gi 300 millioner kroner til enøktiltak i kommunale bygg. Det skal stilles krav om elektriske bybusser og hurtigbåter. Kommunene vil trolig få lov til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser, og kanskje et forbud mot nedbygging av myr.

– Kan kutte 18 prosent

Men regjeringen vil avvikle tilskuddsordningen Klimasats, som siden 2016 har delfinansiert 1.850 klimaprosjekter i kommuner og fylkeskommuner. Nær 700 av prosjektene er evaluert av Miljødirektoratet. Disse bidrar til utslippskutt for minst 0,6 millioner tonn fram mot 2030, ifølge Grønn bok. 

– Klimasats er en ordning vi ikke har valgt å beholde. Det er ikke et uttrykk for at ordningen ikke har virket. Heller det motsatte. Ordningen har virket, slik at kompetansen i dag finnes der ute, forklarer Eriksen. 

– Hovedpoenget med Klimasats har vært å sette kommunene i stand til å drive fram gode klimaprosjekter. Det ser vi i mange kommuner har gitt resultater, det er bygd opp kompetanse på å gjennomføre prosjekter. Det er kjempebra. Nå må vi sørge for at den kompetansen kommer flere til gode, sånn at enda flere kan gjennomføre gode prosjekter.

Ifølge Miljødirektoratet kan kommunene – alene eller sammen med andre – kutte klimautslippene med om lag 8,6 millioner tonn i 2030. Det tilsvarer 18 prosent av landets nåværende utslipp.

«Uten økt innsats fra kommuner og fylkeskommuner blir det svært vanskelig å nå klimamålene for 2030 og nærmest umulig å nå målet for 2050», konkluderte fagetaten i et notat til Klima- og miljødepartementet like før Eriksen ble klima- og miljøminister. 

– Strekk i laget

Statsråden sier seg enig.

– Det er ingen tvil om at kommunene er helt sentrale i den jobben vi skal gjøre for å løse både klima- og naturkrisen. Over 50 av 85 tiltak direktoratet peker på, er kommunene hovedansvarlige for. Så at kommunene spiller en nøkkelrolle, er det ingen tvil om. Og heldigvis merker jeg at det er et stort engasjement fra kommunal sektor. Det er mange kommuner som ønsker å være med og bidra. Vi skal gjøre alt vi kan for å ha en konstruktiv dialog og et godt samarbeid.

Ifølge Miljødirektoratet er det for stor strekk i laget. Årsaken er at kommunenes klimainnsats i dag i stor grad er basert på frivillighet. For å utløse det store potensialet for utslippskutt i kommunene, må staten både stille strengere krav og bidra med økonomiske ordninger som stimulerer til innovasjon og utvikling, skriver direktoratet i sitt notat.

– Selvsagt trenger vi å utvikle verktøykassa. Det arbeider vi kontinuerlig med, kommenterer statsråden.

– Hva vil du gjøre for å utløse det store potensialet for utslippskutt i kommunene?

– Det aller viktigste vi kan gjøre, er å sikre at kommunene har god kommuneøkonomi, slik at de kan gjennomføre klimatiltak i kommunen selv.

Ifølge statsråden må staten også legge bedre til rette for at kommunene kan ta sin del av jobben med å kutte klimautslipp. Han er opptatt av å gi kommunene verktøy og veiledere som kan hjelpe dem å ta gode beslutninger. Spesielt trekker han fram det pågående arbeidet med å utvikle et naturregnskap. Dette er et verktøy kommunene kan bruke i sin planlegging for å se hvordan endringer i arealbruken påvirker klimautslippene. 

Klimasamarbeidet med EU omfatter også en avtale om utslipp fra skog og annen arealbruk. Målet for perioden 2021–2025 er at utslippene fra arealbruken ikke skal være større enn opptaket av CO₂. Ifølge Grønn bok ligger Norge dårlig an i forhold til dette såkalte netto null-målet. 

– Det er ingen tvil om at må jobbe mer med arealpolitikken og stoppe nedbyggingen av natur. Det er noe av det viktigste vi arbeider med i arbeidet med handlingsplanen for oppfølgingen av naturavtalen, sier Eriksen.

– Feil ende å starte i

Han tror det aller viktigste er at kommunene har kunnskap, verktøy og bevissthet som gjør at de kan foreta gode avveininger. – Det kommer til å bli behov for å utvikle nye boligområder, bygge nye veier og nye sykehus. Det må vi klare å integrere på en fornuftig måte, og samtidig ta hensyn til at vi skal ta bedre vare på naturen vår.

– Vil du i større grad enn forgjengerne legge ned innsigelser mot arealvedtak som er i strid med nasjonale føringer?

– Innsigelser er feil sted å starte. Jeg har selv vært fylkespolitiker og jobbet med kommuneplaner. Jeg vet hvor utrolig vanskelig det er å sette ulike gode hensyn opp mot hverandre. 

Eriksen vil i stedet sikre at kommunene har oversikt over den naturen som går tapt, og at de har et godt rammeverk for å fatte beslutninger.

– Innsigelsesinstituttet er den siste snoren du skal trekke i. Sier vi bare at vi vil fremme flere innsigelser, kommer vi ingen vei i arealpolitikken. Det blir ikke enklere å gjøre gode avveininger. Da setter vi bare klima- og miljøpolitikken opp mot alle andre samfunnshensyn. Vi må heller integrere natur og klima i de beslutningene vi gjør.