Har tallfestet karbonutslippet til hytteturistene: – Nå må det gjøres noe

Hyttefolket i Øyer, Trysil, Ringebu og Øystre Slidre slapp ut nær 60 tonn CO2 ved å kjøre til og fra hytta bare i fjor. I tillegg ble det vel 16 tonn CO2 ekstra på kjøring innad i kommunene. 

Andelen som reiste kollektivt til hytta i disse kommunene var høyest i Øyer med åtte prosent og lavest i Øystre Slidre med mindre enn to prosent.

Dette viser rapporten «Klimavennlig stedsutvikling i hyttekommuner» som har sett på hvilke effekter hytteutbyggingen har i de fire kommunene. Den er utført av Menon Economics på oppdrag fra Innlandet fylkeskommune.

– Biltrafikken er en utfordring og kjøring til og fra hytta står for store utslipp. Nå må det gjøres noe, sier fylkesvaraordfører Hanne Alstrup Velure (H) i fylkeskommunen, til Kommunal Rapport.

Hun sier at hun selv ville kjørt kollektivt i stedet for å stå i kø til hytta hvis det hadde vært mulig rent praktisk.

– De direkte utslippene fra bilene ventes å gå ned mot null i 2050, mens klimagassutslipp og kostnader knyttet til arealbruk, drift og vedlikehold av vegene vil øke i takt med videre fritidsboligutvikling, særlig for kommunene og fylkeskommunen, sier Kari Klynderud Sundfør i fylkeskommunen på Innlandets nettsider.

Færre fastboende, flere fritidsbeboere

Antall fritidsboliger var i fjor på landsbasis 482.000. Bare i Innlandet er det 90.000 av disse.

Kommunene Øyer, Trysil, Ringebu og Øystre Slidre har lav eller negativ befolkningsvekst, men befolkningen i helger og ferier er formidabel. Siden år 2000 er det bygget seks fritidsboliger per bolig i disse kommunene. Bare i Ringebu er det bygd 12 fritidsboliger per bolig. Antallet fritidsboliger i disse kommunene er nå 24.000. I tillegg kommer utleie- og campinghytter.

Denne utviklingen ser ut til å fortsette; Færre fastboende, flere fritidsbeboere.

Bare i Trysil vil antallet fritidsboliger øke med 70 prosent fram mot 2050, hvis prognosene slår til.

Velure mener rapporten kan være en bevisstgjøring av kommunene i hytteplanleggingen. At de gjennom den kan tenke over alle aspekter ved utbygging.

– Noen steder hadde trolig ikke hatt verken skiløyper eller butikker om det ikke hadde vært for fritidsbeboerne. 

Men hun har også forståelse for at noen kan synes det har blitt for mye bygging over tregrensa.

– Det er ikke sånn de ønsker å se fjellet sitt. Men dette må man bestemme lokalt. Lokalbefolkningen må da velge politikere som vil noe annet enn hyttebygging, mener Velure.

48.000 tonn CO2 i året

Endring av areal og tap av natur ved utbygging og bruk av fritidsboliger er også andre  konsekvenser av hyttebygging, viser rapporten.

Direkte arealbeslag av nye fritidsboliger for 2023-2030 anslås til om lag 800 dekar samlet for de fire kommunene. Dette øker til 1.650 dekar for 2023-2050. I tillegg kommer areal til nye veier med det det medfører for natur og økosystemer.

Ved å endre naturen og beslaglegge dette til fritidsbebyggelse tilsvarer dette utslipp på opp imot 48.000 tonn CO2 i året. I tillegg kommer utslipp fra bygge- og anleggsvirksomheten.

Men framskrivinger er usikre og det kan bli endringer i planverket. 

Ringebu og Trysil er to av 83 kommuner som har søkt om midler til å revidere gamle arealplaner. Røros har allerede revidert mange av sine planer og på den måten endret 10 prosent av kommunens areal fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse til landbruks-, natur og friluftsområde samt reindrift.

Verdiskaping

Men alt er ikke kullsvart i de fire kommunene i Innlandet. Rapporten viser også at utbygging av fritidsboliger og deltidsinnbyggernes aktiviteter er viktige ressurser.

Bare i 2023 anslår Menon at bygging av fritidsboliger bidro med 1 milliard kroner i regional verdiskaping for de fire kommunene. Fritidsbeboernes forbruk ble anslått til nesten 1,7 milliarder kroner samme år.

Dette vil øke i framtida med økt antall fritidsboliger og med flere som vil bosette seg permanent i hytter og fritidsleiligheter.

– Jeg ble overrasket over hvilken enorm økonomisk verdiskaping fritidsbeboerne gir, sier Velure.

Men rapporten viser også at det er usikkert hvordan fritidsbeboerne slår ut i kommuneregnskapene i framtida. Det vil blant annet verdi på boliger, eiendomsskatt og behovet for helse- og omsorgstjenester avgjøre. Trolig vil flere eldre flytte til fritidsboligen sin når de slutter å jobbe.

Verktøy i planleggingen

Med rapporten ønsker fylkeskommunene å gi et verktøy til kommunene, å bevisstgjøre i planleggingen.

– Vi vil utarbeide en regional veileder, og bistå kommunene med veiledning om bærekraftig fritidsboligutvikling. Resultatene som foreligger gir oss økt kunnskap om både positive og negative effekter som er overførbare til andre, sammenlignbare kommuner. Det er viktig for oss å lage dette verktøyet for kommunene så de får tenkt over alle aspekter, sier Velure.

Frist for å sende inn innspill som kan bidra til veilederen er 19. april.