Kommunene kan få pålegg om å fjerne medisinrester fra avløpsvann

– Vi vet at de påvirker økosystemene ved utslippspunktene. Selv veldig små konsentrasjoner av hormonhermende stoffer og prevensjonsmidler kan redusere organismenes reproduksjonsevne, sier en av forfatterne av rapporten, senior prosessingeniør Oscar Lidholm i Cowi, til Kommunal Rapport.

Konsulentselskapet Cowi og forskningsselskapet Aquateam Cowi (heretter Cowi) har undersøkt forekomsten av 20 legemidler og 13 miljøgifter i norsk avløpsvann, og om disse kan påvirke organismer i vannmiljøet.

– Høy miljørisiko

Studien er basert på måledata samlet inn fra overvåkingen av norske vannforekomster. Den er utført på oppdrag for Norsk Vann, organisasjonen for kommunale og interkommunale virksomheter innen vann og avløp. 

Bakgrunnen for oppdraget er at norske renseanlegg kan få krav om å fjerne slike mikroforurensninger, når EUs nye avløpsdirektiv blir vedtatt. (Se faktaboks under artikkelen.) Tilsvarende krav kan også komme av hensyn til bruken av avløpsslam i jordbruket.

Norsk Vann har nylig publisert resultatene av Cowis undersøkelser i rapporten «Mikroforurensinger og legemidler i avløpsvann». Her fastslås det at:

• Norske renseanlegg er ikke bygget for å redusere mengden legemidler i utslippsvann
• Målinger og modellering viser at konsentrasjonen av stoffene gir høy miljørisiko ved utslippspunktet.

– Selv om rensesystemene fjerner en del av stoffene, er det fortsatt en betydelig mengde stoffer som slippes ut i naturen. For å fjerne de helt, kreves det at man bygger ut anleggene med avanserte og ressurskrevende rensemetoder, sier Lidholm.

Krever nye rensemetoder

Renseanleggene mottar ca. 70 prosent av legemidlene som brukes. Langs norskekysten er det flere steder ikke krav til annet enn mekanisk rensing. Dette gir generelt dårlig fjerning av legemidler og organiske mikroforurensninger, heter det i rapporten fra Cowi.

Ifølge Lidholm er organismer som lever i saltvann mer følsomme for mikroforurensning enn de som lever i ferskvann. Men normalt blir utslippet mer fortynnet i sjøen.

Mange renseanlegg har kjemiske og/eller biologiske rensetrinn, som fjerner organisk stoff, fosfor og – i større eller mindre grad – nitrogen. Ifølge Lidholm kan det biologiske rensetrinnet også fjerne noe av mikroforurensningene.

– Men for å fjerne tungt nedbrytbare stoffer, kan det være nødvendig å innføre nye rensetrinn med bruk av både ozon og aktivt kull. Dette er ikke i bruk ved norske renseanlegg i dag, og vil gjøre avløpsrensingen enda dyrere, sier Lidholm.

Han peker på at det er mulig å forby produkter med miljøgifter, mens det er uaktuelt å forby legemidler. – Vil man unngå at de havner i naturen, må de derfor fjernes fra avløpsvannet.

Frykter kostnadsbombe

EUs avløpsdirektiv er under revisjon. Alt tyder på at det nye direktivet vil føre til en kraftig skjerping av rensekravene, også i Norge.

Norsk Vann har advart om at det nye direktivet vil påføre norske kommuner en kostnadsbombe, der miljøgevinsten ikke står i forhold til kostnadene og de høye gebyrene innbyggerne må betale.

Hvis forslaget fra EUs ministerråd blir vedtatt, vil de største renseanleggene (over 150.000 personekvivalenter (pe)) få pålegg om å fjerne både legemidler og miljøgifter, i tillegg til næringssalter (fosfor og nitrogen).

Dette gjelder uavhengig av sårbarheten i resipienten – altså det vassdraget, innsjøen eller havområdet som mottar utslippet. 

For renseanlegg ned til 10.000 pe må behovet for avansert rensing utredes. Hvis resipienten er sårbar, kan det også her bli stilt krav om dette.

– Mangler kunnskap

Cowis beregninger viser at flere legemidler medfører miljørisiko ved utslippspunktet. De kan imidlertid ikke si noe om hvordan mikroforurensningen påvirker vannmiljøet i andre deler av samme vannforekomst. Heller ikke langtidseffektene, eller hvordan ulike stoffer virker sammen, finnes det kunnskap om.

– Vi trenger mer forskning for å kunne si noe om hvor stor miljørisikoen er. Først da kan vi vurdere nytten av de dyre tiltakene som kreves for å fjerne legemidler fra avløpsvannet, opp mot kostnaden, sier Lidholm.

Han sier det er gjort lite forskning på mikroforurensninger i Norge, sammenlignet med i land som Sverige, Sveits og Tyskland.

I rapporten viser Cowi til at bruken av antibiotika i verden er økende, og at det er stor frykt for spredning av antibiotikaresistente bakterier.

«I dag finner man giftige konsentrasjoner av legemidler i europeiske vannforekomster med utslipp av avløpsvann. Det er også påvist hormonforstyrrelser hos fisk, som følge av utslipp av hormonhermende stoffer, som østrogen.»

– Veldig kostbart 

Rådgiver Arne Haarr i Norsk Vann mener norske kommuner må forberede seg på at det kommer strengere krav til rensing av næringssalter og fjerning av mikroforurensning, i alle fall ved de største anleggene. 

Dessuten må myndighetene kartlegge hvilke vannforekomster som er sårbare for ulike stoffer. Også mindre renseanlegg kan derfor få slike krav. 

– Å fjerne mikroforurensing med ozon og aktivt kull er energi- og ressurskrevende, og veldig kostbart. Det gir også et høyt klimaavtrykk, sier Haarr til Kommunal Rapport.

– Rapporten fra Cowi er et viktig bidrag til den kunnskapen vi trenger når vi skal vurdere om det skal innføres avansert rensing. Men den er på langt nær tilstrekkelig. Vi jobber derfor også med andre prosjekter, varsler han.

Ifølge Haarr kan ikke erfaringene med avansert rensing i andre land, uten videre overføres til norske forhold. Årsaken er blant annet at norsk avløpsvann er veldig fortynnet, slik at stoffene forekommer i veldig lave konsentrasjoner.

– Bør fjernes ved kilden

Rådgiveren i Norsk Vann finner også noe å glede seg over i forslaget til nytt avløpsdirektiv. For første gang stilles det krav om at produsentene av miljøskadelige stoffer må betale kostnaden for ekstra rensing. 

Hensikten er å motivere dem til å produsere legemidler og andre lovlige stoffer som kan brukes uten skadelige utslipp til naturen.

– I dag har produsentene ingen insitamenter til å redusere forurensingen til vann. Det er ikke forurenseren, men fellesskapet som betaler.

Haarr mener det er et viktig prinsipp å forsøke å løse problemet ved kilden til forurensningen. – Det er ikke bærekraftig å innføre nye, dyre rensetrinn for hvert nytt stoff som blir oppfunnet, sier han.