Kristiansand lar ikke vinteren stoppe satsingen på elbiler

Periodevis kraftig snøvær i vinter har gjort arbeidsforholdene vanskelige for mange, ikke minst for hjemmetjenesten. Mange av kommunenes biler i hjemmetjenesten er elektriske, og en del har fått problemer i kulde og snø. 

Bystyrerepresentant Vidar Kleppe i Kristiansand går i et leserbrev i Fædrelandsvennen ut mot kommunens elbilsatsing. Kleppe mener hjemmetjenesten trenger biler med diesel og bensin og at elbiler ikke er driftssikre nok i kulde og ekstremvær. Han er ikke alene i kritikken, også andre steder som i Oslo har det vært problemer og debatt.

– Ingen planer om å endre strategi

Et uttrekk fra kjøretøyregisteret Kommunal Rapport har fått fra Statens vegvesen viser at av de nye personbilene som kommunene kjøpte inn i fjor, så er 92 prosent elektriske, 5 prosent dieseldrevne, 2 prosent hybrider og 1 prosent går på bensin. Etter Oslo er Kristiansand den kommunen som har flest elbiler.

Enhetsleder Glen Allan Eikeland i ingeniørvesenet i Kristiansand kommune sier kommunen ikke har noen planer om å endre strategien om å gå over fra fossilbiler til nullutslippskjøretøy. At noen skulle mene at det er elbilene som er grunnen til at hjemmetjenesten har blitt stående fast i snøfonna, er han langt fra enig i.

– Nå spør du Glen, så nå får du et subjektivt svar: Jeg mener det er mangel på kompetanse som gjør at noen kan svare det. Forskjellen på en elbil og en fossil bil er den kraften som driver hjulene. Om du står fast i en snøfonn så er det ikke batteriet eller drivstoffet som avgjør om du kommer deg løs. Det er bilen. Gitt at du har to like biler på samme type dekk, så er sannsynligheten stor for at den elektriske bilen vil ha bedre fremkommelighet fordi den er tyngre, mener Eikeland.

Han peker også på at overgangen til piggfrie dekk kombinert med et isete føre, har ført til problemer. Mange av hjemmetjenestens biler er små og lettere enn større biler og kan dermed ha større risiko for å kjøre seg fast. Eikeland sier små biler er noe hjemmetjenesten har ønsket seg fordi bilene er oversiktlige og enkle å manøvrere.

Rekkevidde og ladekapasitet

Men vinteren har belyst to områder som Eikeland mener er utfordrende. Det er bilenes rekkevidde og ladekapasitet. Rekkevidden reduseres kraftig med den kulda vi har hatt, samtidig som tilgjengeligheten til et nedsnødd ladeanlegg tidvis har vært vanskelig. Når du så har en bilpark på rundt 350 elbiler, kan det bli vanskelig. Det er fortsatt enklere for fossile biler som både kan kjøre lenger, å svippe innom en bensinstasjon når det er behov for å fylle opp tanken.

– Vi kommer til å fortsette å kjøpe elektriske biler. Det er ingen signaler på noe annet i alle fall. Forrige gang Kristiansand hadde et slikt vær som nå, er vel 10 år siden eller noe sånt. Vi må basere det vi kjøper inn på 365 dagers drift, ikke på fem dagers drift i løpet av ti år. Jeg tror de bilene vi har, er riktig valg, sier Eikeland.

Selv om nesten alle personbiler som kommunen kjøper nå, er nullutslippsbiler, så drives fortsatt nesten 70 prosent av kjøretøyparken i Kommune-Norge på diesel. En viktig årsak er dieseldrevne tunge nyttekjøretøy som busser, brøytebiler og lastebiler. Eikeland tror ikke uværet vi har vært vitne til, kunne vært håndtert med elektriske nyttekjøretøy slik teknologien er nå.

– Jeg opplever en helt vanvittig stor utvikling med tanke på kapasitet og service for disse bilene, sier han, men han tør ikke si når kommunen har byttet ut alle tunge fossile kjøretøy med nullutslippskjøretøy.

Her må teknologien bli bedre samtidig som det er kostbart å kjøpe inn slike tunge nyttekjøretøy. Det betyr at også økonomien setter rammer for utbyttingstakten.

Diesel av beredskapshensyn

Av de 523 dieselkjøretøyene som ble førstegangsregistrert med kommunale eiere i fjor, så var 150 av dem lastebiler, 46 traktorer, 29 personbiler og 11 busser. 273 var klasse to varebiler på tross av at det fra 1. januar i fjor var krav om nullutslipp ved offentlige innkjøp av slike. Den største innkjøperen var nettselskapet Eliva AS med 52 dieseldrevne varebiler.

– De 52 dieselvarebilene som ble levert og førstegangsregistrert i 2023, var bestilt i 2021 og 2022, og det har vært ekstra lang leveringstid i perioden p.g.a. redusert produksjonskapasitet hos leverandørene – blant annet pga. pandemien, skriver kommunikasjonsrådgiver Cecilie Gregersen i Elvia til Kommunal Rapport.

Hun begrunner innkjøpet med det behovet som Elvia har.

– Kravspesifikasjon til denne typen varebiler som skal brukes av Elvias energimontører til operative beredskap- og driftsoppgaver, gjør at elbiler hittil ikke har vært aktuelt alternativ pga. krav til nyttelast, framkommelighet (4x4), rekkevidde og tilgjengelighet/driftstid. Elvia leverer kritisk infrastruktur med et strømnett på over 66.000 kilometer, og er avhengig av å ha kjøretøy som kommer fram i ulikt terreng, som har nok plass til utstyr og som er mest mulig pålitelig i beredskapssituasjoner, skriver Gregersen.

Hun legger til at Elvia har som mål å redusere utslipp fra kjøretøy og tar i bruk nullutslippskjøretøy som erstatning for fossile kjøretøy når det er hensiktsmessig.