Miljødirektoratet: Uten økt kommunal innsats når vi ikke klimamålene

Det skriver Miljødirektoratet i et notat til Klima- og miljødepartementet (KLD).

Ifølge direktoratet kan kommuner og fylkeskommuner – alene eller sammen med andre – kutte klimautslippene med om lag 8,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030. Det tilsvarer 18 prosent av landets nåværende utslipp.

Størst utslippskutt kan kommunene bidra til i rollen som arealplanlegger. Totalt kan vedtak i arealplaner utløse utslippskutt tilsvarende 5,2 millioner tonn CO₂ i 2030. Men kommunene kan også påvirke utslippene i rollene som eier og drifter, innkjøper og samfunnsutvikler.

«Lokal og regional innsats i denne fireårsperioden kan få avgjørende betydning for oppnåelse av klimamålene for 2030 og senere», fastslås det.

Du kan lese hele notatet her. 

– For mye frivillighet

Problemet, slik direktoratet ser det, er at kommunenes klimainnsats i stor grad er basert på frivillighet. Mange kommuner har i liten grad utnyttet potensialet til å kutte klimautslipp. 

Ifølge direktoratet er det mulig å redusere de nasjonale klimautslippene med minst 55 prosent innen 2030, slik vi har forpliktet oss til. Men da må veldig mange klimatiltak gjennomføres parallelt og raskt. 

Kommunenes innsats har stor betydning, særlig for ikke-kvotepliktige utslipp (transport, landbruk, avfall m.v.) og i skog- og arealbrukssektoren. (Se faktaboks under artikkelen.)

«Vår vurdering er at det, uten økt innsats fra kommuner og fylkeskommuner, vil bli svært vanskelig å oppnå nødvendige utslippsreduksjoner fram mot 2030 og nærmest umulig å nå målet for 2050.»

I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Det vil si at utslippene må være redusert med 90–95 prosent fra nivået i 1990. Målet må være førende for all planlegging og alle investeringer i kommunesektoren framover, ifølge direktoratet.

Pådriver eller bremsekloss?

Notatet sammenstiller kunnskap fra tidligere rapporter om kommunenes rolle i klimaarbeidet. Det forteller bl.a. at:  

• Kommunale og fylkeskommunale innkjøp har et klimafotavtrykk tilsvarende 4,6 millioner tonn CO₂ årlig. Av dette slippes 2,1 millioner tonn CO₂ ut i Norge og 2,5 millioner tonn i utlandet. 
• Arealbruksendringer genererer klimautslipp på om lag 2 millioner tonn årlig. 
• Kommunene kan påvirke 15–30 prosent av det samlede norske forbruksrelaterte utslippet av klimagasser.

Det bygger også videre på rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030, som direktoratet la fram i juni. Den beskriver 85 tiltak, som samlet sett gjør det mulig å kutte over halvparten av Norges klimautslipp innen 2030. 

Nå har direktoratet også analysert hvilken betydning kommuner og fylkeskommuner har for å få realisert disse tiltakene. Konklusjonen er at 46 av de 85 tiltakene forutsetter handling fra kommuner og fylkeskommuner. 

Noen av tiltakene kan de gjennomføre alene, andre må de samarbeide med andre om.

«Kommunene har uansett en nøkkelrolle i mange tiltak, fordi de kan være pådrivere eller bremseklosser for utviklingen», fastslås det.

– Trenger støtteordninger

Uten nye virkemidler vil mange kommuner heller ikke framover kutte de utslippene de kan kutte, frykter direktoratet.

«Vår vurdering er at det fortsatt er behov for ulike virkemidler for å få til innovasjon, utvikling og økt innsats i det lokale klimaarbeidet», skriver det og anbefaler:

• Strengere krav til kommunene om å prioritere klimaarbeidet
• At kommunene sikres nødvendige ressurser og kompetanse
• Økonomisk støtte for å stimulere til innovasjon i klimaarbeidet
• Støtte eller reguleringer som bidrar til at modne teknologier blir tatt i bruk i stor skala

Direktoratet holder spesielt fram Klimasats, en tilskuddsordning regjeringen foreslår å avvikle.

«I forvaltningen av Klimasats-ordningen har vi sett hvor viktig det er at ambisiøse kommuner tester nye løsninger og utfordrer markedet, viser hva som er mulig, bidrar til innovasjon og etterspørsel etter ny teknologi, øker aksept for nye tiltak og slik baner vei for utrulling av nye løsninger. Det er verdt å merke seg at kommuner som går foran i å ta i bruk klimavennlige løsninger også gjør det lettere å innføre nasjonale krav som sørger for at løsningene rulles ut i hele landet», heter det.

Forsvarer Klimasats-kutt

Notatet er datert 10. oktober – fire dager etter at regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett. Her foreslår den å avvikle Klimasats-ordningen, uten å erstatte den med nye støtteordninger for kommunalt klimaarbeid.

«Klimasatsordninga vart forlenga i fjor, men regjeringa har ikkje prioritert å føre vidare ordninga i 2024-budsjettet. Dette kan føre til at det blir gjennomført færre prosjekt som gjev reduksjon i utslepp og omstilling», skriver regjeringen i sin Klimastatus og -plan (Grønn bok), som er vedlagt budsjettet.

Andreas Bjelland Eriksen (Ap) overtok jobben som klima- og miljøminister etter at statsbudsjettet var lagt fram. Han forsvarer forslaget om å fjerne Klimasats.

– Vi mener det er viktig å prioritere de tiltakene som gir målbare klimakutt, sa han til Kommunal Rapport 17. oktober.

Arbeidet med notatet har skjedd helt uavhengig av forslaget til statsbudsjett, ifølge avdelingsdirektør Siri Sorteberg i klimaavdelingen i Miljødirektoratet. Hun sier de begynte arbeidet i vinter, og at det ble sendt da det var ferdig. 

Ifølge Sorteberg har de i det siste fått mer kunnskap om hvor viktige kommunene er for å få til utslippsreduksjoner og nå klimamål.  

- Vi tenker at en slik sammenstilling kan være nyttig for KLD i deres videre arbeid med sikte på den varslede klimameldingen, skriver hun i en epost til Kommunal Rapport.