Munch-museet er prøvekanin for ombruk av gamle bygg

Munch-museet på Tøyen i Oslo ble tømt for Edvard Munchs kunst i 2020. 

Lite har endret seg i bygget siden den gang, selv om nye aktiviteter har flyttet inn. Lampene henger på samme plass, samme parkett, samme vegger, samme rominndeling. To store fikentrær som tidligere ansatte kunne glede seg over i kantina, vokser som aldri før. I konserveringsrommene henger rør og gasstanker fortsatt. 

I det gamle Munch-museet var det også to leiligheter. Nå er noen av soverommene der fylt av legoklosser som Legoklubben i bydel Gamle Oslo bygger med. I et annet soverom står et trommesett. Stua inneholder instrumenter nok til et stort band.

I kontorfellesskapet har blant annet frivilligheten i bydelen fått plass.

Pilot-bygg

Gamle Munch testes nå ut som et flerbrukshus for kultur og for nabolaget. Det er et pilotprosjekt for gjenbruk av offentlige bygg. Prosjektet foregår i perioden 2022–2025 og er et samarbeid mellom kulturetaten, Oslobygg og bydel Gamle Oslo.

Her øver scenekunstnere, rom blir fylt med kunst, her er konserter, festivaler og utstillinger.

Da søknadsfristen gikk ut 29. februar, var det kommet inn nesten 400 søknader fra folk og organisasjoner som ønsker å fylle det gamle Munch-museet med noe de nærmeste månedene. Dette er fire ganger flere søknader enn i fjor. 

Hussjef Linn Meyer Kongshavn er svært fornøyd med veksten.

– Gamle Munch er blitt en forsøkskanin. Vi utforsker hvordan vi kan fylle et tomt bygg med nye aktiviteter, sier hun.

Men de som skal fylle huset, må tilpasse seg. Aktivitetene tilpasses bygget – ikke omvendt.

Erfaringene fra det gamle museet skal også komme til nytte i andre offentlige bygg.

– Erfaringene vi gjør, kan også bli nyttige for den gamle veterinærhøyskolen eller lokomotivverkstedet. Der pågår det nå en konseptvalgutredning for å se på hvordan bygget kan brukes til blant annet kulturaktiviteter, sier byråd Anita Leirvik North (H).

– Bra som det er

Konturene etter det store Munch-maleriet «Solen» kan fortsatt ses på treveggene i foredragssalen. Dette er det eneste rommet som til en viss grad er lydisolert. Her skal den internasjonale fargedagen feires samme kveld.

Arkitekt og scenograf Carle Lange er her i forbindelse med arrangementet. Han kan ikke få rost det 60 år gamle bygget nok. Lyset, rommene, arkitekturen.

– Man må si dette bygget er bra som det er. Det er genialt, og vanvittig ikke å bruke det til dette formålet. Ser det lyst ut for bygget, undrer han, og kikker på hussjefen.

– Vet ikke, svarer Kongshavn.

– Dette er jo kronen på verket for Tøyen-initiativet, konkluderer han.

– I piloter som dette finner man ut av hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Når piloten får leve over litt tid, kan man også videreutvikle de aktivitetene som fungerer godt i et bygg som dette, sier byråden.

Gamle Munch huser også en kafé og i østfløyen har Oslo kommunes kunstsamling flyttet inn.

Det er i underkant av to år igjen av prosjektperioden. Byrådet har satt av til sammen 32 millioner kroner til prosjektet for resten av perioden.

Ved at det ikke er gjort investeringer i bygget, holdes leieprisene nede.

Tilpasser aktivitetene 

Kongshavn viser fram noen av rommene. I ett av dem henger utstillingen «Kvinner i eksil», en fotoutstilling om kurdiske kvinner både hjemme og i Norge. I et hjørne av kafeen sitter en gruppe og hører på et foredrag. 

Langs tak og vegger i konserveringsrommene er det fortsatt utstyr som ble brukt når konservatorene vedlikeholdt de verdifulle maleriene. Disse rommene er nå prøvelokaler for scenekunst. Her er det høyt under taket, men det mangler teknisk lys og lydisolering.

– Vi fjerner ingenting, men tilpasser oss. Hadde jeg jobbet her i rommet, hadde det gjort noe med meg, jeg hadde fått nye ideer. Slik sett gir bygningen noe tilbake. Det er en verdi at vi kan tilby dette, mener Kongshavn.

– Det er vanskelig å tenke bygget som noe annet, sier hun.

Krevende kortsiktighet

Kongshavn innrømmer at bygget trenger rehabilitering, og at det er et puslespill å plassere aktivitetene i rom som passer. 

Det er sprekker i murvegger og parketten er gråslitt. I atriet ligger et kunstprosjekt som har sett bedre dager. Det er lite tilgang til strøm i utstillingsrommene og akustikken kan også være utfordrende. At prosjektet er kortsiktig og usikkert, gjør det også vanskelig å satse, ifølge hussjefen.

– Kortsiktighet er ressurskrevende – vi må hele tiden gjøre vurderinger i hva vi skal investere i. Vi bruker også mye tid på å koordinere aktivitetene, sier Kongshavn.

Kommunen har ikke tatt stilling til byggets fremtid eller endelig bruk.

– I mellomtiden gleder jeg meg over at Gamle Munch på nytt fylles med et bredt spekter av kulturaktiviteter. Det er bra for lokalmiljøet på Tøyen og ikke minst for barn og unge i området, sier byråd North.