Ny klimaminister: – Lær av Stavanger

– Stavanger har tatt inn klimaendringer som noe de jobber aktivt med i all kommunal saksbehandling. Det er helt avgjørende for at kommunene skal være godt forberedt, sa Eriksen, da han mandag mottok Ekstremværrapporten. 

Den handler om kommunenes arbeid med klimatilpasning.

Den ferske statsråden er selv vant til «5 grader, kraftig regn og vind midt i ansiktet» fra sin oppvekst i byen som for annen gang er kåret til landets beste på klimatilpasning. 

Får full skår

Stavanger får full skår og 33 poeng i kartleggingen, som If Skadeforsikring har utført i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning. 

– Vi har jobbet proaktivt med klimatilpasning på tvers av sektorer siden 2007 og stiller tøffe krav i kommuneplanen som ble vedtatt i juni. Men vi er selvsagt ikke i mål, sier rådgiver for samfunnssikkerhet og beredskap, Hugo Kind, i en kommentar til Kommunal Rapport.

På de neste plassene følger Sola, Søndre Land, Oslo og Skjåk. Også Indre Østfold trekkes fram som den kommunen som har forbedret seg mest.

I bunnen av skalaen ligger 10 prosent av kommunene, som ikke arbeider med klimatilpasning i det hele tatt. Enda flere – 14 prosent – har heller ikke vurdert konsekvensen av klimaendringer i sin helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). 

– Lær av de beste

– Vi må både kutte utslipp, slik at framtidens klima ikke blir helt uhåndterlig, og å tilpasse oss de klimaendringene som skjer, sa den nye klima- og miljøministeren, som på kort varsel steppet inn for forgjengeren Espen Barth-Eide.

Ifølge Eriksen trengs det et mentalitetsendring, for å sikre at føre var-prinsippet blir integrert i all planlegging.

– Nøkkelen er å lære av de beste og å bruke foregangskommunenes kunnskaper og erfaringer, mener han.

Nær halvparten av kommunene – 174 av 356 – har svart på spørsmål fra If om alt fra organisering og risikokartlegging til gjennomføring og evaluering av tiltak innen klimatilpasning. 

Svarprosenten er høyere enn i forrige undersøkelse fra 2020. Men med få unntak er resultatene de samme som for tre år siden.

Ifs konklusjon er at det ikke har skjedd noen stor forbedring i kommunenes arbeid med klimatilpasning.

– Den nye normalen

Dette til tross for at landet de siste ti årene blitt hjemsøkt av 25 navngitte ekstremvær. Forsikringsselskapene har i samme periode utbetalt 30 milliarder kroner i erstatning for naturskader. 

Ifølge If vil årets utbetalinger passere 3 milliarder kroner, som følge av steinras på forsommeren, ekstremværet «Hans» i begynnelsen av august og styrtregn få dager senere, som særlig rammet Oslo.

– Den nye normalen er her nå, understreker konsernsjef Morten Thorsrud i If. 

– Kommunene er nøkkelen. Det er de som har mulighet til å forebygge og hindre denne typen skader.

Mangel på penger, bemanning og kompetanse er de største hindringene i kommunenes arbeid med klimatilpasning, ifølge Ifs kartlegging.

– Må prioritere dette selv

– Det gjøres mye godt klimatilpasningsarbeid i kommunene. Særlig kommuner som har opplevd ekstremvær tidligere tar hensyn til at klimaendringene er her allerede, og at det er noe de må planlegge for framover, sier statsråden til Kommunal Rapport.

– Hvordan skal du får fart på klimatilpasningen?

– Vi vil bidra til at ulike parter snakker sammen på en god måte og ved å bidra til å dele kunnskap. Vi vil også bidra til en mentalitetsendring slik at «føre var» blir integrert i prosessene på en annen måte enn tidligere. 

– Men ikke med mer penger?

– Jeg tror ikke nødvendigvis det er det riktigste å sette av dedikerte midler til klimatilpasning. Det aller viktigste vi kan gjøre, er å sørge for en god kommuneøkonomi. Det har regjeringen vært opptatt av fra dag én, og det vil vi også være i framtiden. Så er det en stor oppgave for kommunene faktisk å prioritere å sette av deler av sine ressurser til dette, sier Eriksen.

KS-leder Gunn Marit Helgesen ønsker seg både mer statlig støtte og bedre koordinering av arbeidet med klimatilpasning. Ikke minst er hun opptatt av at infrastruktur som gjenoppbygges etter naturskader får en standard som gjør at de tåler et nytt og villere klima.

– Finansieringsordningene er ikke rigget for dette. Dette er noe KS har tatt flere ganger, med skiftende regjeringer, framholdt hun i sin første paneldebatt med den nye klima- og miljøministeren.

– Peanøtter

Klimatilpasning vil også stå på dagsorden når hun møter Eriksen i konsultasjonsmøte i november, varsler Helgesen overfor Kommunal Rapport.

Ifølge henne har «Hans» vist at kommunene får igjen for investeringer i klimatilpasninger. Hun holdt fram Nord-Fron, Sør-Fron og Øvre Eiker som eksempler på kommuner som klarte seg godt igjennom dette ekstremværet.

I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å øke bevilgningene til forebyggende flom- og skredsikring i regi av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) med 70 millioner kroner. Samtidig foreslår den å fjerne hele Klimasats-ordningen. 

– Vi mener det er viktig å prioritere de tiltakene som gir målbare klimakutt, forklarer statsråden overfor Kommunal Rapport.

Regjeringen vil derimot videreføre tilskuddsordningen til klimatilpasning med en pott på 6,4 millioner kroner. Beløpet skal fordeles til kommunene ut fra søknad, og har vært uendret i åtte år. 

– 6,4 millioner er peanøtter. Å analysere ett område på én kilometer i Stavanger koster oss 200 millioner kroner, sier Kind i Stavanger kommune. 

Havstigning og stormflo

Sammen med Sola er Stavanger også den kommunene som er mest utsatt for konsekvensene av klimaendringer, ifølge en undersøkelse Tryg forsikring la fram i august. 

I Stavanger er det stigende havnivå, storm og stormflo, som byr på de største utfordringene framover. Mens NVE bidrar til flomsikring langs elver og vassdrag, finnes det ingen tilsvarende ordning for forebyggende tiltak i kystsonen. Dette er noe Stavanger kommune vil arbeide for framover, varsler Kind.