Skal spare verden for utslippene fra 5 millioner fossilbiler

ARENDAL

– Vi reindustrialiserer Arendal, Agder og Norge. Dette er den største industrietableringen i moderne tid siden oljen, kanskje med unntak av Gardermoen. Med ringvirkninger vil batterifabrikken skape 6.000–8.000 nye arbeidsplasser, sier ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) til Kommunal Rapport.

Bygget som er reist på en sølete grusslette i Arendal, er bare første del av Morrows batterifabrikk. Ferdig utbygd skal den romme 400.000 kvadratmeter og legge beslag på et areal på 940 mål – tilsvarende rundt 130 fotballbaner.

Her skal Morrow Batteries ASA produsere batterier med en samlet kapasitet på 43 GWh årlig. Brukt i transportsektoren kan de, ifølge selskapet, spare verden for utslippene fra fem millioner fossilbiler årlig. Det tilsvarer 15 millioner tonn CO₂, eller rundt 30 prosent av de samlede norske klimautslippene.

Skal ligge i front

Dette er bare én av tre batterifabrikker som er under etablering i Norge. De andre kommer i Mo i Rana og Tysvær. Ifølge regjeringen kan den norske batteriindustrien sysselsette flere titalls tusen personer og omsette for minst 90 milliarder kroner innen 2030.

Etterspørselen etter batterier ventes å mangedobles framover som følge av verdens bestrebelser på å få ned klimautslippene. I fjor la regjeringen fram en batteristrategi. Målet er at Norge skal være et attraktivt vertsland for bærekraftig og lønnsom aktivitet i hele verdikjeden og tiltrekke oss de store gigafabrikkene.

Samtidig skal vi være verdensledende på klima, miljø og bærekraft. Tilgang på ren fornybar energi gir oss et fortrinn. Ifølge regjeringen skal vi også være i front på sirkulære løsninger, gjenbruk, forskning og utvikling av mer miljøvennlige batteriteknologier.

Arendal kommune har satt av 3.500 mål til industriutbyggingen i Eyde Material Park. I tillegg til batterifabrikken omfatter den en rekke underleverandører og en ny vei. Målet er et grønt, bærekraftig og sirkulærøkonomisk industrieventyr på «Batterikysten».

– Nærheten mellom etableringene er nøkkelen til effektiv logistikk og lavest mulig klimaavtrykk totalt sett. Hele poenget er at vi sammen skal lage verdens mest bærekraftige batterier, sier ordføreren.

Elgtråkk og truede fugler

Et avfallsmottak skal flyttes, men også mye natur må vike. Utbyggingen gir betydelig miljøskade på viktige lokaliteter av rik edelløvskog, et trekkområde for elg og viktige leveområder for rødlistede fuglearter, ifølge en rapport utarbeidet til arbeidet med områdeplanen.

Kommunen forsøker å unngå områdene med størst verdi for natur og friluftsliv, ifølge enhetsleder for byutvikling, plan og byggesak, Ola Skei Bekken. Men han understreker at de samtidig må tilrettelegge for raske etableringer og effektiv drift. Ellers risikerer de å miste store investeringer til batteriindustrien i andre land.

– Vi skal være gode, men ikke så gode at det tar for lang tid, sier Bekken. 

Ordføreren forsvarer naturinngrepene i Arendal med at de vil bidra til store kutt i klimautslipp. Han viser dessuten til Morrows mål om å utvikle og produsere «verdens mest bærekraftige batterier». Det skal skje ved hjelp av ren fornybar kraft, lave utslipp i hele verdikjeden, resirkulering av råvarer og mindre bruk av sjeldne mineraler. Det siste er også i tråd med geopolitiske mål: Å gjøre Europa mindre avhengig av Kina.

Utslippsfrie lastebiler og båter

Morrow og underleverandørene i Eyde Material Park skal knyttes sammen med en ny vei, Industriveien, ned til Arendal Havn, der råvarene skal skipes inn og batteriene ut. Transporten skal skje på elektriske – og etter hvert selvkjørende – lastebiler, og styres digitalt for å unngå unødig trafikk.

– Vi har kraften, arealet og logistikken på plass til riktig tid. Det er derfor batterifabrikken må ligge her, sier havnefogd Rune Hvass i Arendal Havn til Kommunal Rapport.

Konteinerhavna i Eydehavn bygges nå ut for å tilby landstrøm og effektiv lasting og lossing til et økende antall anløp. Der er det også satt av areal til en ammoniakkfabrikk. Målet er at skipene skal kunne fylle utslippsfritt drivstoff før de seiler videre. 

Noen investeringsbeslutning er ennå ikke tatt. Men ifølge Hvass har de inngått intensjonsavtale med en aktør om etablering av en ammoniakkfabrikk her.

– Blir den realisert kan den produsere 100.000–150.000 kubikkmeter ammoniakk og fjerne 200.000–300.000 tonn CO₂ fra skipsfarten årlig, sier havnefogden.

Kan øke utslippene lokalt

Arendal har nettopp blitt kåret til Norges mest klima- og naturvennlige kommune av Kommunal Rapport. Dette er kommunen som samlet skårer best på 15 nøkkeltall i denne sektoren på Kommunebarometeret. Tallene er hentet fra offentlig statistikk, blant annet fra Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet.

De viser blant annet at klimautslippene har gått mer ned i Arendal enn i de aller fleste andre kommuner. Men de kan komme til å øke framover som følge av anleggsvirksomheten i Eyde Material Park. Kommunen har så langt ikke stilt krav om utslippsfri anleggsplass.

– Morrow stiller tøffe krav til oss for at de skal kunne oppfylle sine krav til bærekraftig produksjon. Vi stiller krav tilbake til dem. Utbyggingen skal pågå over år, og vi lager en plan i dialog med Morrow. Mitt ønske er at siste byggetrinn skal skje på en utslippsfri byggeplass, sier Nordli.

Plansjef Bekken tror det blir vanskelig for Arendal å beholde førsteplassen på Kommunebarometerets klima- og natursektor framover.

– Da må dere også regne med klimautslippene vi bidrar til å kutte i resten av verden. Det kan bli et vanskelig regnestykke.

– Proteksjonistisk

Det har vært tverrpolitisk enighet i Arendal om å tilrettelegge for batteriproduksjon. SVs formannskapsmedlem og førstekandidat Inger Brokka de Ruiter har også stemt for. Men hun ser flere skjær i sjøen.

– Jeg heier på det grønne skiftet og Morrows og håper virkelig at vi skal få til dette. Men når vi smykker oss med bærekraft, må vi se på alle bærekraftsmål og hele verdikjeden. Det er ikke nok at tomtevalg og produksjon er bærekraftig. Vi kan ikke bruke mineraler hentet ut med barnearbeid i Den demokratiske republikken Kongo, sier hun til Kommunal Rapport.

– Vet du at mineralene til batteriproduksjonen i Arendal vil bli hentet ut med barnearbeid?

– Nei. Men det er velkjent at uttak av mineraler til batteriproduksjon skjer under krevende forhold i fattige land. Det er et verdensproblem vi ikke kan løse alene. Men jeg forventer at Morrow ikke bare sier det, men også på ekte vil være fremst i å utvikle batterier der hele verdikjeden er bærekraftig.

De Ruiter mener Arendal burde samarbeidet mer med nabokommunene for å spre etableringene som kommer i kjølvannet av batterifabrikken.

– Naturen i Arendal er under sterkt press. Et sted går grensen, når Morrow har blitt så stor. Alle kommuner er desperate etter nye innbyggere for å få høyere skatteinntekter. Arendal har vært litt for proteksjonistisk, mener SV-politikeren. 

Frykter dårligere tjenester

Ifølge henne er det først og fremst beboerne nær havna og den nye veien som betaler prisen i form av støy fra steinknusing og anleggsarbeid, samt tap av natur og rekreasjonsområder.

Men mange innbyggerne vil også merke at kommunen vokser raskere enn skatteinntektene, mener de Ruiter, som er skuffet over statens støtte til batterikommunene.

– Arendal har store levekårsutfordringer og har luktet på Robek. Vi skal spare penger samtidig som vi bygger ut, før de nye skatteinntektene kommer. Staten sier vi skal igjennom det grønne skiftet og ha batterifabrikker. Det gir en gevinst for hele Norge. Da er det rart at vi ikke har fått mer økonomisk støtte fra nasjonale myndigheter. Det vil gå på bekostning av tjenestetilbud, sier hun.

Ordføreren sier Arendal har fått støtte fra alle nabokommunene, og at de også har vært i dialog med flere kommuner på Sørlandet knyttet til etableringer av underleverandører. 

– Vi må og skal fortsette å samarbeide lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å lykkes med verdens mest bærekraftige batterier.