Utslippene går raskere ned i Bærum enn i Oslo. Sjekk din kommune her

– Det er alvorlig at Oslo ikke har lyktes bedre i å redusere klimautslippene. Ingen annen kommune har brukt så mye ressurser, både politisk og på annen måte, på å få ned utslippene, sier byråd for miljø og samferdsel Marit Kristine Vea (Venstre) til Kommunal Rapport.

I tabellen nedenfor kan du se hvordan utslippene i din kommune har utviklet seg siden 2009, da Miljødirektoratet første gang beregnet utslippene for hver kommune. 

(Artikkelen fortsetter under tabellen.)

Oslo har Kommune-Norges høyeste klimaambisjoner og skal være nær utslippsfri i 2030. Etter flere år med gradvis reduserte utslipp, pekte pilen feil vei i 2022. 

Utslippene i hovedstaden økte med 0,3 prosent i 2022, viser Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommunene. Samtidig gikk de ned med 4,7 prosent i nabokommunen Bærum.

Heller ikke når vi ser utviklingen over tid, er det Oslo som kommer best ut. 17 kommuner har større utslippskutt. Siden 2009 er utslippene i Oslo redusert med 28 prosent, mot 35 prosent i Bærum og 45 prosent i Asker.

Ifølge deres egne klimamål, skal utslippene reduseres med henholdsvis 95 prosent (Oslo), 65 prosent (Bærum) og 67 prosent (Asker) innen 2030.

Nedenfor kan du se utviklingen i klimautslipp i de ti største kommunene. (Artikkelen fortsetter under tabellen.)

– Må gjøre mer, raskere

– Tallene viser for det første at det er vanskelig å kutte klimautslipp, selv om man vil. I Oslo har det vært bred politisk oppslutning om målene i klimapolitikken. De viser også at vi ikke har noen andre alternativer enn å gjøre enda mer, raskere, sier Oslos miljøbyråd.

Seks år før 2030 står hun fast på målet om 95 prosents utslippskutt.

– Vi vet at vi kan kutte utslippene med 63 prosent med de virkemidlene vi kjenner til i dag. Vår vurdering er at hvis vi fortsetter å jobbe systematisk, skjerper klimatiltakene der vi kan og får staten med på laget, så er det fortsatt mulig, sier hun. 

– Regjeringen blokkerer

Ifølge Vea er det gode grunner til at Oslo har satt seg mål om å bli et lavutslippssamfunn allerede i 2030.

– Vi har gjort vedtaket fordi klimautfordringene er så store og fordi vi mener at Oslo må gå foran å vise at det er mulig, uten at det går på bekostning av livskvaliteten til innbyggerne.

Selv om utslippene fra veitrafikken er redusert, er dette fortsatt den største kilden til klimautslipp i Oslo. Ifølge Vea er 60 prosent av bilparken fortsatt fossil. Innfasingen av elektriske varebiler og anleggsmaskiner går også for sent, mener hun. 

Hun viser til at regjeringen har sagt nei til nullutslippssoner, som etter hennes mening ville ha fått fart på innfasingen av elvarebiler. Kommunene burde også få en tydeligere hjemmel til å stille krav om nullutslipp på alle anleggsplasser, mener byråden.

– Jeg skylder ikke på staten. Men vi må ta i bruk alle virkemidler for å nå klimamålene. Det blir ekstremt krevende og krever innsats fra både Oslo kommune, staten og innbyggerne.

Mest ned i Tønsberg

Ingen andre steder i landet har klimautslippene gått mer ned enn i Tønsberg. Nesten hele kuttet på 65 prosent skyldes at Esso har lagt ned sitt oljeraffineri på Slagentangen. 

Også i flere andre kommuner, som Meløy, Tysvær og Aukra, kan store endringer i utslippene forklares med endret drift ved ett stort industrianlegg. 

De samlede utslippene i kommunene utgjorde 35,5 millioner tonn i 2022. Det er 1,8 prosent høyere enn i 2021, men 8,7 prosent lavere enn i 2009.

Utslippene økte i nær halvparten av kommunene fra 2021 til 2022. Dette gjelder blant annet flyplasskommunen Ullensaker og turistkommuner som Aurland og Stranda, der trafikken tok seg opp igjen etter pandemien. 

Ser vi på hele perioden fra 2009, har utslippene gått ned i 242 kommuner (68 prosent), mens de har gått opp i 114 kommuner (32 prosent).   

 Lavest utslipp i Bærum

Sammen med Nesodden er Bærum nå den kommunen i landet som har lavest klimautslipp i forhold til innbyggertallet. Utslippet her er 1,3 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger. Snittet for alle kommuner er 6,5 tonn.

– Bærum og andre kommuner i Norge er fortsatt langt unna å nå klimamålene vi har forpliktet oss til. Derfor er det viktig at vi gjennomfører planlagte klimatiltak, samtidig som vi jobber med å utvikle nye. Våre beregninger tilsier at vi vil redusere klimagassutslippene 54 prosent innen 2030 med de trender og tiltak vi ser i dag. Fremover må Bærum blant annet jobbe videre med grønn mobilitet og utslippsfrie maskiner på bygg- og anleggsplasser for å oppnå målet om 65 prosent kutt innen 2030, sier ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog (H).

Sørfolds 1.850 innbyggere framstår som klimaverstinger i statistikken, med 199,2 tonn klimagasser hver. Men Elkems smelteverk står for nesten alle utslippene i denne kommunen.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Alle direkte utslipp av klimagasser som skjer innen kommunens grenser, inngår i det kommunefordelte klimagassregnskapet, som tallene ovenfor er hentet for.

Nesten alle utslipp som skjer i Norge, med unntak av virksomheten på Kontintentalsokkelen, inngår i disse tallene, som Miljødirektoratet beregner årlig.

Medregnet petroleumsaktiviteten på Kontinentalsokkelen var de samlede direkte utslippene fra Norge på 48,9 tonn CO₂-ekvivalenter i 2022, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er disse utslippene Norge måles på i forhold til internasjonale klimaavtaler.

Skaper utslipp i andre land

Det som derimot ikke inngår, verken i det nasjonale eller kommunale klimaregnskapet, er utslipp som skapes i utlandet ved produksjon og transport av varer og tjenester som vi i Norge forbruker.

For første gang har Miljødirektoratet beregnet utslippene norske husholdninger og virksomheter bidrar til gjennom sitt forbruk. Det har kommet til at disse utslippene – gjerne kalt klimafotavtrykket – samlet var på om lag 70 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020. Det tilsvarer 13 tonn per innbygger i Norge. 

Drøyt 60 prosent av disse utslippene skjedde utenfor landets grenser. De største utslippene er knyttet til matproduksjon og transport.

Oslos miljøbyråd er veldig glad for at Miljødirektoratet nå også beregner disse utslippene. Hun mener dette blir et viktig verktøy også for kommunene.

– Det er ingen tvil om at vi i Norge er storprodusenter av klimautslipp også i andre deler av verden. At vi jevnt over har god økonomi, gjør at vi har et høyt forbruk, som vi vet ikke er bærekraftig. Vi vil ikke lykkes i klimakampen hvis vi ikke får ned disse utslippene. Lykkes vi med å få til et mer bærekraftig forbruk, løser vi ikke bare klimakrisen, men også naturkrisen, sier Vea. 

– Har kommunene noen rolle i å påvirke husholdningenes forbruk?

– Ja, definitivt. Kommunene må både se på egen innkjøpspraksis, og tilrettelegge for gjenbruk blant innbyggerne. Skal vi nå klimamålene må alle spille på lag.