Belønner vekst
Regjeringen viderefører en klar linje i kommunalpolitikken, og gir et frampek om hva kommunene kan vente når inntektssystemet skal endres neste vår.
Veksten i kommunenes inntekter fortsetter omtrent på samme nivå som under den rødgrønne regjeringen. Men er det nok i en økonomisk nedgangstid? Mange kommuner rapporterer om stram økonomi og kutt i tjenestetilbudet. Nå ser det ut til at skattesvikten holder seg på det nivået regjeringen anslo i revidert budsjett. Men KS’ budsjettundersøkelser og kommunenes netto driftsresultat de siste par årene gir grunn til å spørre om inntektsveksten i budsjettet er stor nok. Opposisjonen er klare til å plusse på med flere milliarder.
For å møte økonomisk nedgang og økende arbeidsløshet foreslår regjeringen å bruke rundt 4 milliarder kroner – det meste til vedlikehold og opprusting av offentlige bygg og infrastruktur. Størstedelen av tiltakspakken brukes på statlige prosjekter. Kommunene får 500 millioner til å ruste opp skoler og omsorgsbygg. Å bruke kommunene aktivt i motkonjunkturpolitikk var en stor suksess under finanskrisa i 2009. De snudde seg raskt og holdt hjulene i gang i en kriserammet byggenæring. 4 milliarder kroner ble brukt på samfunnsnyttig vedlikehold i løpet av året. Med suksessen fra 2009 friskt i minnet, hadde det vært lurt å gi kommunene en større del av statsbudsjettets vedlikeholdspakke.
Statsbudsjettets største overraskelse for kommunene, og for stortingsflertallet, er at regjeringen tar omkamp på kemnerne.
Regjeringen fortsetter å sette sitt politiske merke på kommunalpolitikken: Vekst i befolkning og næringsliv belønnes, mens det blir mindre lønnsomt å være liten. Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har økt veksttilskuddet fra 61 millioner i 2014 til 440 millioner i 2016. Det styrker kommuner med voksesmerter – særlig store byer og deres randkommuner. Fra 2017 skal kommuner med vekst i næringsliv og arbeidsplasser dele én prosent av selskapsskatten – om lag 3 milliarder. Til sammen vil dette styrke de sterkeste bo- og arbeidsregionene. Denne politikken svekker distriktene og bidrar til sentralisering, mener Senterpartiet. Regjeringens perspektiv, uttrykt i den kommende stortingsmeldingen «Bærekraftige byer, sterke distrikter», er at by og land sammen kan skape livskraftige regioner.
I statsbudsjettet for 2016 blir de ulike tilskuddene til kommunene som vanlig minst prisjustert – bortsett fra småkommunetilskuddet. Det blir stående på samme nominelle nivå som i år, og reduseres altså reelt. Dette må oppfattes som et frampek mot endringene i inntektssystemet som regjeringen vil foreslå i kommuneproposisjonen neste år.
Mange lokalpolitikere har kritisert regjeringen for at kommunene først får vite om endringene i inntektssystemet få uker før fristen for å vedta sammenslåinger går ut. I budsjettet varsler Sanner at han vil vise kortene tidligere, og samtidig invitere kommunene til å komme med innspill. Før jul sender regjeringen sine forslag til endringer ut på høring. Da vil de mulige økonomiske konsekvensene av å stille seg utenfor kommunereformen bli klare. Det vil bli en viktig del av kommunenes beslutningsgrunnlag når de skal gjøre sine valg om sammenslåing i løpet av våren. Regjeringen har tidligere signalisert at den særlig vil se på de regionalpolitiske tilskuddene og småkommunetilskuddet. Motstanderne av større kommuner kaller dette indirekte eller frivillig tvang å tilpasse inntektssystemet til kommunereformen. Og selvsagt ligger det et element av tvang i dette. Men når et bredt stortingsflertall mener at det bør bli færre og større kommuner, er det logisk at inntektssystemet også endres slik at det ikke belønner kommuner for å være små.
Etter at et enstemmig storting avviste å gjøre skatteinnkrevingen statlig i revidert budsjett i juni, fremmes det på nytt tre måneder etter. KrF og Venstre, som skal gi flertall for budsjettet i Stortinget, har uttrykt undring og irritasjon. Kommune-Norge forventer at de avviser forslaget på nytt. Regjeringen gambler kanskje på at andre saker er viktigere for sentrumspartiene i forhandlingene om et statsbudsjett – som omfatter langt flere saker enn et revidert budsjett.