KS ville ikke slippe pressen til på fagmøte om inntektssystemet denne uka. Dermed gikk vi glipp av muligheten til en spennende offentlig debatt. Arkivfoto: Vegard Venli
KS ville ikke slippe pressen til på fagmøte om inntektssystemet denne uka. Dermed gikk vi glipp av muligheten til en spennende offentlig debatt. Arkivfoto: Vegard VenliVegard Venli
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Unødvendig hemmelighold i KS

Hvorfor er det inngrodd skepsis mot å møte offentligheten med åpne dører så ofte som mulig? Praksis viser at åpenhet slett ikke står sterkt i norsk demokrati.

På samme måte som Venli møtte frykten i Finansdepartementet i kampen for å få tilgang til offentlige opplysninger i aksjonærregisteret, virker det som om frykten sitter i KS for hva som kan skje hvis det blir en offentlig samtale om inntektssystemet før KS selv har klart å bestemme seg

Tirsdag denne uka fikk vår journalist Vegard Venli den såkalte Flavius-prisen, for sitt årelange arbeid for åpenhet i Norge. Helt konkret fikk Venli åpnet aksjonærregisteret i Skatteetaten for innsyn.

Kampen Venli har ført på vegne av Kommunal Rapport og den norske offentligheten har vart i mange år. Jeg har hatt gleden av å følge den på ganske tett hold. Den har lært meg en del om hvor sterk frykten for åpenhet fortsatt er i forvaltningen. Og jeg mener å kjenne igjen noen av mekanismene vi har møtt i saken om aksjonærregisteret, i andre saker hvor det offentlige kan velge å være åpne – men for sikkerhets skyld lukker dørene.

Ett eksempel på det siste er en veldig interessant samling KS hadde onsdag, hvor flere økonomisjefer var invitert fra alle fylker til en faglig diskusjon om inntektssystemet. Møtet fant sted i forkant av at KS skal vedta sin uttalelse om høringsforslaget fra Kommunaldepartementet. Det nye systemet påvirker alle kommuner, noen positivt og noen negativt.

Samlingen var kanskje den største faglige arenaen for debatt om inntektssystemet i moderne tid. Her møttes mange av Norges største eksperter for å diskutere hva som er bra og dårlig med forslaget og hva KS bør mene, i forkant av at de politisk valgte organer i KS skal vedta en uttalelse.

Tenk for en spennende diskusjon Kommunal Rapport og andre medier kunne bringe ut i offentligheten fra det møtet! I slike debatter vil det komme opp nye ideer, rare forslag, dårlige forslag og spennende tiltak. Ingen av dem som deltar kan sies å ha noen myndighet over hovedstyret i KS, og således vil det ikke være noen omdømmerisiko for KS å invitere pressen til å være til stede. Tvert imot: Omdømmerisikoen kommer ved å gjøre nettopp det KS bestemte seg for: Å holde møtet lukket.

Dessverre er denne avgjørelsen en av flere vurderinger fra KS som må tolkes som om organisasjonen trives med lukkede dører. I fjor ga KS Advokatene grønt lys til politikerne i Herøy kommune om å avholde et hemmelig møte om rådmannens framtid – helt på tvers av møtereglene i kommuneloven. KS var også helt fraværende da Stortinget i fjor sommer strammet kraftig inn på innsynet i kommuner med parlamentarisme – og i praksis endret offentlighetsloven slik at kommuner nå kan organisere seg bort fra innsyn. Den gang skrev jeg en kommentar kalt “Hvor er KS i kampen for åpenhet?” Spørsmålet virker like gyldig i dag.

Journalist Venli opplevde frykten i Finansdepartementet i kampen for å få tilgang til offentlige opplysninger i aksjonærregisteret. Man kan lure på hvorfor det framstår som om KS frykter for hva som kunne skje hvis det ble en offentlig samtale om kommunenes innspill til organisasjonen før dens politikere har klart å bestemme seg for hva de skal mene.

Men hva er farlig med et slikt ordskifte? Spenningene i kommunesektoren, der søkkrike kraftkommuner står mot fattige bykommuner, eller der rikingene i Bærum står mot distrikter i tilbakegang, er veldig store. KS må veie mange hensyn mot hverandre, og KS-ledelsen må være så tøff at den klarer å ta tydelige valg. Seminaret på Gardermoen denne uka ga sikkert mange innspill. KS kan ikke ta hensyn til alle. Men på den offentlige arenaen er det plass til flere argumenter. Derfor er det synd at vi ikke fikk mulighet til å fortelle våre lesere hva som foregikk. Men vi skal i alle fall fortsette å kjempe for åpenheten, enten det er i Kommune-Norge eller i andre deler av forvaltningen.