Kommentar

Høyre er valgvinneren. Ambisjonen har hele tiden vært å doble antall ordførere fra dagens rundt 35. Det vil gå greit, skriver politisk redaktør Agnar Kaarbø. Her partileder Erna Solberg på partiets valgvake i Oslo.
Høyre er valgvinneren. Ambisjonen har hele tiden vært å doble antall ordførere fra dagens rundt 35. Det vil gå greit, skriver politisk redaktør Agnar Kaarbø. Her partileder Erna Solberg på partiets valgvake i Oslo.

Blå valgvind, oransje joker

Høyre holdt helt inn. En smertefull debatt venter Arbeiderpartiet etter tap av folkerike kommuner. Og ingen vet hva nykommeren INP vil gjøre.

Publisert Sist oppdatert

Valgkvelden 2023 bød ikke på de største overraskelsene, med unntak for Industri- og næringspartiet (INP) voldsomme framgang. 

Læringskurven blir bratt for de nyvalgte politikerne fra INP.

Høyre gikk noe ned sammenlignet med de mest elleville målingene. Arbeiderpartiet noe opp. Vi får fortsatt et fragmentert politisk landskap med mange små partier representert.

Det ble likevel en historisk kveld. Høyre er landets største parti og størst i 86 av 357 kommuner. Arbeiderpartiet er redusert til landets nest største, men fortsatt størst i 127 kommuner.

I et kommune- og fylkestingsvalg betyr det tap av ordførere for Ap. Hvor mange, er for tidlig å si. Det er likevel klart at en rekke store og mellomstore byer vil de neste fire årene bli styrt av nye Høyre-ordførere i stedet for Aps kandidater.

Er Ap heldig, beholder partiet Trondheim av de største byene, men risikerer å tape partibastioner som Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn og Lillestrøm. Også på det folkerike Romerike kan de borgerlige partiene få makta i en rekke kommuner. Alt dette smerter.

Når partiets organer skal oppsummere resultatet, må ledelsen svare for hvordan folkerike kommuner kunne gå tapt til høyresiden.

Nedturen kan dels forklares med at regjeringspartiet styrer i dyrtid og med krig i Europa. Men det vil også komme en diskusjon om partiets politiske profil. Har regjeringspartner Senterpartiet for mye innflytelse over områder som Ap trenger kontroll på for å gjøre det bedre ved stortingsvalget i 2025?

Folk flest, altså velgerne, bor i tettbygde strøk. Det vet også Aps valgstrateger. Etter flere valg med distriktsprofil og diskusjon om sentraliserende reformer, trenger partiet å komme på offensiven i saker som handler om utviklingen i store og mellomstore kommuner. For eksempel levekår, boligpolitikk, samferdsel og byutvikling.

Hva vil en slik diskusjon bety for samarbeidsklimaet i regjeringen og organiseringen av arbeidet i regjeringsapparatet? Hva mener Arbeiderpartiets egne folk om hvordan disse politikkområdene styres?

INPs framgang er også en påminnelse om at Ap sliter med troverdigheten innen energipolitikken. Strømpris og organisering av energiforsyning red partiet som en mare sist vinter. Nå gjenopplives den diskusjonen for alvor. Det blir et problemområde fram mot 2025.

Også for Senterpartiet, Aps regjeringspartner, ble valgkvelden en nedtur selv om resultatet er mer normalt. Spenningen handler også her om hvor mange ordførere partiet klarer å beholde sammenlignet med dagens ca. 138 ordførere. Partiet er størst i 73 kommuner.

Når konstitueringen er over, kan beholdningen av ordførere bli grei nok. Men det blir interessant å se i hvor stor grad Ap og Høyre vil ta ordførere fra Sp i de mindre kommunene.

Det må framstå som et paradoks for partileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum at det å innfri tidligere valgløfter ikke er nok for å vinne valg. I den interne valgoppsummeringen vil det også bli diskusjon om grunnrenteskatter, energipolitikk (les elektrifisering av Melkøya) og gevinsten ved regjeringssamarbeid.

Årets valgkomet, INP, feier inn i kommunestyrer og fylkesting landet over. – Det er helt spinnvilt, det som skjer nå, sa partileder Owe Ingemann Waltherzøe til NRK tirsdag morgen.

Verken han eller de nyvalgte lokalpolitikerne har noen klar formening om hvordan bruke innflytelsen når det skal forhandles om makt og posisjoner. Det kan fort bli en hodepine for partier som skal etablere et flertall bak en ordfører. En ting er at INP vil gå løs på strømbørsen og er mot vindkraftutbygging, men hva med skolestruktur, organisering av skole og omsorg og budsjettarbeidet?

Læringskurven blir bratt for de nyvalgte politikerne fra INP.

Også MDGs tilbakegang vil kunne påvirke mange ordførervalg. Partiet har deltatt i svært mange flertallskonstellasjoner, men risikerer nå å ryke ut.

Her Høyres toppkandidater til posisjoner om ordfører og byrådsleder samlet på landsmøtet. Nå inntar mange av dem rådhus landet over.

Høyre og Fremskrittspartiet har størst framgang ved lokalvalget. Frp vil få flere nye ordførere, for eksempel i Ålesund, og kan også få sin første fylkesordfører, i Møre og Romsdal.

Høyre er valgvinneren. Ambisjonen har hele tiden vært å doble antall ordførere fra dagens rundt 35. Det vil gå greit. Partiet vil også få en rekke nye fylkesordførere.

Spørsmålet er hvor mye mer partiet vil klare å styrke ordførerkorpset. Det får vi vite etter at politiske og valgtekniske samarbeid er klare.

Når det er avklart og seiersrusen er et hyggelig minne, skal Høyres lokale topper starte arbeidet med å innfri velgernes forventning. De vil fort merke at det blir minst like tøft som å drive en vellykket valgkamp.

Powered by Labrador CMS