Fra klimavalg til helse og omsorg

Klima og bompenger var viktige valgkampsaker for fire år siden. Få husker at det nesten skapte regjeringskrise for statsminister Erna Solberg. I dag er det færre som snakker om disse sakene.

Ikke overraskende tror landets lokalpolitikere at helse og omsorg vil dominere høstens valg, ifølge Kommunal Rapports ferske lokalpolitikerundersøkelse. De forstår sine velgere. Kombinasjonen av Helsepersonellkommisjonen og diverse medieoppslag har løftet saksområdet.

Alle kommuner opplever nå vansker med å rekruttere helsepersonell. Alle jobber også med å finne fram til en hensiktsmessig organisering av helse- og omsorgssektoren. Fastlegekrisen er også et kommunalt anliggende som velgerne merker seg.

Spørsmålene står i kø i administrasjoner og politiske fora: Hvordan balansere hjemmebasert omsorg og institusjonsplasser? Hvordan kan ny teknologi tas i bruk? Hvordan sikre god samhandling med spesialisthelsetjenesten? Og hva med alle innbyggerne under 67 år med ulike behov? Det er en gruppe som krever mer ressurser enn de fleste aner.

Her er det duket for viktige lokalpolitiske debatter fram mot valget.

Samtidig sier tre av fire lokalpolitikerne at de tror lokale saker blir viktigst. Bare 20 prosent tror at nasjonale saker vil avgjøre velgernes valg. Er det en motsetning her?

Nei. Helse og omsorg er eksempel på en sak som på samme tid er nasjonal og lokal. Derfor blir Arbeiderpartiets helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol viktig i den lokale valgkampen. Hun er ansvarlig for regjeringens bo trygt hjemme-reform, som kommer i disse dager.

Stortingsmeldingen vil legge føringer for kommunenes arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Kjerkol og Ap må ta initiativet i saken fra Høyre. Det kan kanskje hjelpe i den avgjørende fasen av valgkampen. Ap er avhengig av å mobilisere hjemmesittere og dem som har sagt de vurderer å stemme Høyre.

Samtidig er Kjerkol ansvarlig statsråd på feltet. Kommunepolitikerne må svare for seg når det stormer på feltet. Lokale problemer i Ap-styrte kommuner kan likevel slå tilbake på statsråden og partiet.

Lokalvalget i 2019 ble karakterisert som et protestvalg. Bompengemotstanderne markerte seg i noen kommuner. Klimasaken var viktig for de unge. Valgdeltakelsen var rekordhøy. De store partiene gikk tilbake. 

I dag er klima ikke på dagsordenen. Kanskje kan en sørnorsk tørkesommer endre på dette. Uansett vil også årets valg få sin andel av protestvelgere. Nykommeren Industri- og Næringspartiet (INP) vil ta plass i en rekke kommunestyrer og fylkesting. Partiet vil bidra til at vi fortsatt får et fragmentert politisk landskap.

Selv om det skal holdes 357 valg til kommunestyrer og 14 valg til fylkesting, blir valget også en nasjonal avstemming om Ap/Sp-regjeringen. Lite tyder i dag på at det blir noe å se fram til for partilederne og regjeringstoppene Støre og Vedum.

Arbeiderpartiet fikk i 2019 en oppslutning på 24,8 prosent. Det var det dårligste lokalvalget siden 1920-tallet. Sammenlignet med dagens meningsmålinger framstår det som et godt resultat.

Senterpartiet ligger bedre an, men tallene er usikre. Partiet havner trolig under 10-tallet. Det er det normale.

Ifølge lokalpolitikerundersøkelsen tror 72 prosent av de folkevalgte som svarte på undersøkelsen, at økonomi, eiendomsskatt og kommunale avgifter blir viktige temaer.

At strømprisen er lav, hjelper regjeringen lite. Renta er blitt høyere. Prisene stiger. Mange velgere vil opplevde enda strammere privatøkonomi fram mot september. Dette er også saker som både har nasjonale og lokale aspekter. De vil plage regjeringspartiene og kunne ramme lokale kandidater. Høyres ambisjon er å sette eiendomsskatt og kommunale avgifter på den lokale dagsordenen.

Samtidig viser alle velgerundersøkelser at mye skjer i de tre siste månedene. I 2019 var velgerne på vandring i rekordstort antall. Det vil de være i år også. Foreløpig ser det ikke ut til at de vandrer i de store ordførerpartienes retning.