Grip sjansen før eldrebølgen

De rødgrønne fikk mye tyn for sitt eldreløft, som ifølge Aftenposten i 2014 resulterte i 567 nye sykehjemsplasser på åtte år. Tallet illustrerer det mange mener: At dagens ordning med investeringstilskudd fra Husbanken har feilet.

Ordningen har også resultert i flere omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Den har bidratt til at nesten alle sykehjemsbeboere nå har enerom og eget bad, og at svært mange beboere og ansatte har fått hyggeligere, mer helsefremmende og praktiske lokaler. Men ikke engang Ap skryter av dette.

Det ville vært forståelig hvis sykehjemskøen var lang eller økende. Det er den de fleste steder ikke. Ni av ti som søker langtidsplass i sykehjem, får plass innen to uker etter at vedtak er fattet. Slik var det også i 2009, ifølge tall Helsedirektoratet publiserte nå i august.

Antall eldre over 80 år har de siste årene holdt seg stabilt. Det er likevel stort press på helse- og omsorgstjenestene – som følge av økte forventninger, flere yngre brukere og pasienter som før ble behandlet på sykehus. Men det blir garantert verre fra 2025, når etterkrigstidens store barnekull runder 80 år. Spørsmålet er hvordan kommunene skal ruste seg til å håndtere dem.

Helseminister Bent Høie (H) mener jobb nummer én er å bygge ut kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen vil derfor legge om Husbankens tilskuddsordning. Fra 2019 skal kommunene bare få tilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av slike plasser. Omleggingen skal skje gradvis fra neste år.

 «Med netto tilvekst menes at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunen skal øke, og at kommuner som mottar tilskudd ikke samtidig kan avvikle gamle plasser i takt med at nye, tilskuddsfinansierte plasser tas i bruk. Det skal utvikles et tillitsbasert system for kontroll i den nye ordningen», står det i kommuneproposisjonen fra mai.

Hvis et nytt sykehjem har 51 plasser og det som skal legges ned har 50 plasser, får kommunen da tilskudd til bare én ny plass? Hvor lenge må kommunen vente før den kan legge ned de gamle plassene? Ett, ti eller 30 år? Svarene får vi med forslaget til statsbudsjett 6. oktober. Vi får håpe kommunene slipper å drive med tallmagi når de skal planlegge tjenestetilbudet.

Flere har motforestillinger. Den nye ordningen kan skape problemer for flere planlagte demenslandsbyer. KS-leder Gunn Marit Helgesen (H) advarer om at kommunene mister nødvendig fleksibilitet. Oslo og Bærum frykter at de vil miste store tilskudd.

Oslo-byrådet mener hovedstaden har nok sykehjemsplasser, men at det haster å renovere dem. Bærum vil modernisere dagens sykehjem for å effektivisere driften – for å få råd til å drifte flere plasser senere.

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse mener det trengs både nybygging og ombygging. Noen av dagens sykehjem er ikke egnet til å gi demensomsorg i tråd med Demensplan 2020, påpeker de.

Forsker Karin Høyland ved SINTEF Byggforsk gir et tankevekkende innspill til debatten i denne avisa. Ifølge henne er det bemanningen og driftsutgiftene som blir den begrensende faktoren i møtet med eldrebølgen. Hun mener kommunene bør bruke «pausen» før eldrebølgen til å prøve ut nye omsorgsløsninger, som får folk og penger til å strekke lenger. Regjeringen bør utforme en tilskuddsordning som stimulerer til dette – ikke til flere dyre institusjonsplasser, mener hun.

Kommunene vil trenge 10.000 flere omsorgsplasser og 20.000 flere årsverk innen 2030 som følge av veksten i antall eldre, ifølge Statistisk sentralbyrå. Framskrivningene forutsetter at brukerne får akkurat de samme tjenestene som i dag.  

Spørsmålet er om det er mulig – og ønskelig. Den debatten bør tas nå – før virkemidlene spikres.