Harde fronter om inntektssystemet

Tonen var skarp da kommunalminister Erling Sande og Høyres fremste kommunalpolitiker, Mudassar Kapur, tilfeldig møttes i Stortingets vandrehall onsdag formiddag.

Kommunalkomiteen hadde nettopp avgitt innstilling om kommuneproposisjonen og regjeringens forslag til endringer i inntektssystemet. Der har regjeringen fått flertall for sitt forslag til omfordeling av skatteinntekter og endringer i utgiftsutjevning og kostnadsnøkler.

Høyre mener derimot at forslaget må sendes i retur. Partiet vil at kommunene skal få uttale seg og dessuten ha flere utredninger. Høyre mener regjeringen ikke forstår hvilke utfordringer kommunesektoren står overfor.

– Direkte uansvarlig, skriver regjeringspartiene med støtte fra SV og Rødt i komitéinnstillingen.

Temperaturen var altså allerede høy da Sande og Kapur begynte å debattere i vandrehallen. Partiene hadde også sendt ut sine pressemeldinger om saken. Nå gjaldt det å selge inn sine versjoner av hva som hadde skjedd underveis i behandlingen av vårens viktigste kommunalpolitiske sak.

Et såkalt opprør fra mange lavinntektskommuner, frontet av den ferske Høyre-ordføreren i Larvik, Birgitte Gulla Løken, har løftet debatten om inntektssystemet og kommunenes evne til å løse lovpålagte oppgaver. Er det virkelig er like forutsetninger mellom kommunene for å yte gode tjenester?

Svaret på det er nei. Mange er enige om det. Men hvordan bøte på forskjellene og et gjennomhullet generalistkommuneprinsipp?

Regjeringspartiene med støtte fra SV og Rødt har altså justert på inntektssystemet for å avhjelpe situasjonen. Noen skattesterke kommuner taper. Oslo, Bærum, Asker, Austevoll, Lurøy og Frøya er blant dem som har protestert mest.

Flere av de ferske Høyre-styrte kommunene som Lillestrøm, Trondheim, Kristiansand, Sarpsborg og Fredrikstad har fått noe mer, men ikke noe som monner skikkelig. Flere politikere fra disse lavinntektskommunene vil ha et helt nytt system.

Det får de ikke med denne regjeringen. Det hadde de neppe fått om en kommunalminister fra Høyre hadde lagt fram et revidert system heller. Det spørs også om de hadde fått så mye mer penger.

Inntektssystemutvalget, som ble satt ned av Solberg-regjeringen, mente systemet i all hovedsak fungerte bra. Det mest drastiske grepet fra denne NOU-en på skattesiden, å ta 10 prosent av de ekstraordinære naturressursinntektene, ble ikke fulgt opp. Som foreslått i NOU-en, reduserte regjeringen derimot kommunenes andel av formuesskatten.

Hadde Høyre, i samarbeid med Fremskrittspartiet, gjort noe annet?

Kommuner med store inntekter fra formuesskatt hadde fått beholde mer. På den andre side; både Høyre og Fremskrittspartiet vil jo fjerne eller redusere formuesskatten. Det vil merkes i kommunene.

Regjeringspartienes påstand er at Høyre ikke har noen mening om inntektssystemet fordi partiet nå har over 100 ordførere med ulike syn på omfordeling. Derfor mener de partiet feiger ut og velger mer utredning.

Dette irriterer Ap, Sp, SV og Rødt fordi Høyre og Frp for ett år siden kritiserte regjeringen for at forslag om endringer i inntektssystemet ble utsatt.

– Det er å abdisere som styringsparti, sies det i Ap.

Kommunalminister Erling Sande uttaler i en pressemelding at «Høyre må passe seg så de ikke blir oppfattet som et parti som kun er til for å beskytte interessene til kommuner som Bærum.»

Også merknadene i den omfattende innstillingen er påfallende polemiske.

Her er et eksempel: «Flertallet mener det er oppsiktsvekkende at Høyre ikke vil ta stilling til de konkrete forslagene til endringer i inntektssystemet som regjeringen har foreslått. Det kan vanskelig forstås på noen annen måte enn at Høyre i møtet mellom de økte forskjellene i Kommune-Norge og sin egen ideologi om mindre omfordeling, ikke evner å fremme et realistisk alternativ til regjeringens forslag til nytt inntektssystem.»

Også i innstillingens del om økonomien i de nye fylkeskommunene Buskerud og Østfold, er utfallene mellom partene friske.

Høyre forsvarer seg med at det som nå ligger på bordet ikke tar inn over seg de problemene som Kommune-Norge i realiteten står midt oppe i. Kapur har ved flere anledninger, blant annet i podkasten Kontrollutvalget, etterlyst en debatt med utgangspunkt i generalistkommuneutvalgets utredning.

Høyres forslag om utredninger løfter også situasjonen i områder med store levekårsutfordringer enda noen hakk.

Spørsmålet gjenstår likevel: Hvordan skal et storbytilskudd, et regionalpolitisk tilskudd for kommuner med store levekårsutfordringer eller et vekstkommunetilskudd finansieres?

Begge partier har relevante poenger i den politiske pingpongen. Regjeringspartiene, som fortsatt har de fleste ordførerne, har tatt belastningen ved å endre inntektssystemet.

Høyre, som styrer de folkerike kommunene, gjør rett i å etterlyse en større debatt om kommunenes strukturelle problemer.

Det er to debatter, men – som alltid – alt henger sammen med alt.

Tirsdag 18. juni skal saken debatteres i Stortinget. Da fortsetter oppgjøret.